– Provoserende at Kjerkol peker på oss
STAVANGER: – Vi springer og sparer nok, mener ledelsen ved det største laboratoriet på Stavanger universitetssjukehus (SUS). De ber fastlegene vaere tøffere i møte med kravstore pasienter, og bekymrer seg over bestillingen fra helseminister Ingvild Kjerko
– Jeg blir jo provosert når helseministeren sier at sykehusene kan spare inn på bruken av labtjenester. De som jobber på gulvet, har stått gjennom en beintøff pandemi hvor det ble stilt helt urimelige krav til oss, og hvor ingen snakket om penger. Det har vaert ekstraordinaert krevende tider. Så kommer dette, sier Øyvind Skadberg.
Han er overlege ved avdeling for medisinsk biokjemi ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), og glødende engasjert i det arbeidet helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) mener sykehusene kan redusere.
Det er her de utfører analysene som gir svaret på om en pasient for eksempel har kreft eller annen alvorlig sykdom. Mange av blodprøvene som tas er med andre ord livsviktige. Samtidig har antallet prøver fra friske nordmenn som ønsker en årlig helsesjekk økt betraktelig.
Stor økning
Mellom utallige rader av reagensrør og dypt konsentrerte kolleger forteller Skadberg at de hver dag undersøker rundt 25.000 blod- og urinprøver på dette laboratoriet.
– Det tas langt flere blodprøver i dag enn da jeg begynte som overlege her i 2003. At friske folk går til legen for å ta prøver i forbindelse med en årlig «EU-kontroll» av kroppen er ganske nytt. Og at hele 45 prosent av alle rogalendinger hadde en prøve som ble analysert hos oss i 2021, synes jeg også er ganske voldsomt, sier han.
I den årlige sykehustalen pekte helseminister Kjerkol spesielt på laboratorie- og røntgentjenester som to områder sykehusene skal gå kritisk gjennom når de vurderer hvilke tjenester de kan utføre mindre av.
på den store SUS-laben har de allerede effektivisert driften så mye når det gjelder både bemanning, utstyr og teknologi at det er vanskelig å se hvor de store kuttene kan gjøres.
Springer og sparer
– Det er ikke akkurat oppløftende nyheter for vår avdeling. Vi springer og sparer nok. Det jeg derimot ønsker meg, er mer penger til gode IT-løsninger som kan bidra til å systematisere arbeidet enda bedre, sier klinikksjef Gunn Sjurseike Dale.
Hun leder sykehusets største lab. I pandemiåret 2021 ble hele 9,1 millioner blod- og urinprøver analysert her. Det tilsvarer 25.000 prøver hver eneste dag.
Og dersom avdelingsoverlege Øyvind Skadberg får rett, vil 2022 og 2023 by på enda høyere tall. Sammen med avdelingssjef Lene Mikkelsen guider han Aftenbladet gjennom laboratoriet som har fått stadig mer å gjøre de siste årene.
Krevende å si nei
Mye av det som foregår på avdelingen, er allerede automatisert og effektivisert ved hjelp av avanserte maskiner og utstyr. Likevel går hele 130 ansatte i en tredelt turnus.
Oppgavene er utvilsomt mange – og viktige.
Skadberg understreker at det er positivt at sykehuset i dag kan undersøke, analysere og avdekke flere sykdommer enn tidligere. Den årlige helsesjekken synes han imidlertid er diskutabel.
– Jeg mener legene bør vaere mer målrettet når de bestiller blodprøver. Samtidig forstår jeg at det er krevende å stå imot presset når folk kommer til legekontoret med «ønskelisten» sin. Derfor får også nyutdannede turnusleger på SUS grundig opplaering i fornuftig rekvirering, sier han.
På laboratoriet må de uansett analysere alle prøvene som kommer inn. Slike analyser koster alt fra 50 øre til 400 kroner per stykk.
Mulig å stramme inn
Klinikksjef Gunn Sjurseike Dale medgir at det trolig er rom for å stramme inn på antallet blod- og urinprøver som blir sendt til analyse.
– Vi har hele tiden ment at det er en del å gå på når det gjelder både laboratorietjenester og radiologi. Man må også spørre seg om fastlegene er tøffe nok i møtet med en svaert kravstor befolkning, påpeker hun.
Fastlege og leder i Rogaland legeforening, Peter Christersson, tror ikke problemet ligger hos fastlegene.
– Den såkalte «EU-kontrollen» er etter min oppfatning mindre vanlig enn den var en stund. De aller fleste leger er opptatt av å ta kloke valg basert på medisinske indikasjoner. En stor andel av blodprøvene vi sender inn skyldes derimot nye behandlingsmetoder som krever hyppige blodprøvekontroller, sier han.
Større forventninger
Christersson er ellers enig i at dagens pasienter er mer bevisste enn før.
– Folk går oftere til legen og har en større forventning om hva slags prøver som skal tas. De er rett og slett mer tydelige på hva de ønsker å få avklart. I mine øyne er det positivt at folk medvirker og tar ansvar for egen helse. Prisen er at det blir tatt noen flere blodprøver, men jeg opplever ikke at fastlegene bestiller mange prøver som ikke er nødvendige, mener Christersson.
Gunn Sjurseike Dale etterlyser tydeligere prioriteringer fra politisk hold om hva de skal la vaere å gjøre.
– Vi føler allerede at vi er i knestående, og sykehustalen til IngMen
vild Kjerkol var ikke akkurat saerlig motiverende. Vi må helt klart prioritere beinhardt framover. Hvis vi skal spare penger er det noe vi må gjøre mindre av. Det innebaerer et redusert tilbud, sier klinikksjefen.
Avdelingssjef Lene Mikkelsen forteller at avdelingen allerede har tatt flere grep.
– Vi har jobbet for å effektivisere arbeidet vårt i lang tid, og var det første laboratoriet i Norge som fikk automasjon. Vi tror videre det er fornuftig å lage flere standardiserte analysepakker, og har jobbet med dette siden 2015. Det handler om at legene bare skal kunne trykke på en knapp for å velge forhåndsbestemte analyser til bestemte pasienttyper, i stedet for å kysse av manuelt for alle analysene som skal tas, forteller hun.
Rett prøve til rett tid
– Vi er stolte av det vi får til. Det viktigste er å sikre at det blir tatt riktig prøve av riktig pasient til rett tid. Vi må også sørge for at blodprøver ikke tas hyppigere enn nødvendig, og vi ønsker et system som fanger opp dobbeltbestillinger. Det er en vanskelig balansegang. Det skal ikke tas for mange prøver. Samtidig er det avgjørende at vi fortsatt tar de prøvene som trengs, sier Mikkelsen.
På SUS er ledelsen nå i full gang med å diskutere hvordan de kan innfri kravene fra helseog omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Noen smørbrødlisHun te over behandlinger eller aktivitet som kan droppes, endres eller reduseres har de imidlertid ikke.
Oppdrag fra ministeren
– Vi må – som alle norske sykehus – diskutere hva vi kan gjøre mindre av framover. Vi kan imidlertid ikke gi noen konkrete svar på hva som skal og ikke skal prioriteres, rett og slett fordi vi er ikke kommet så langt ennå, sier kommunikasjonsdirektøren.
forteller at ledelsen må se på hele driften, selv om de endelige styringsdokumentene ikke er klare.
– Vi har allerede jobbet en stund med å få ned bruken av innleid arbeidskraft fordi det er dyre og dårligere løsninger enn faste og kjente medarbeidere. Nå må vi se på hvordan vi kan rigge arbeidet vårt videre.