Jeg tror tretoppstien vil forstyrre for mye

SØRMARKA: Bestrebelsene på å få beholde Sørmarka som et friområde for den klassiske spaserturen kan en spare seg.

Men likevel. Tretoppstien ved Ullandhaugtårnet, om enn noe nedskalert, er i praksis vedtatt, og nedskaleringen reduserer ikke bekymringen for at økt maurtueaktivitet og oppjagethet rundt tårnet vil kunne fjerne en tilvendt kvalitet som fred og ro.

Lenge har samtlige turistbusser kjørt opp på gang – og sykkelstien som går parallelt med Ullandhaugveien når de skal til tårnet fordi brohøyden i Ullandhaugleitet er for lav for busser. Biltrafikken er også relativ stor på gang- og sykkelveiene som fører opp fra Auglendsveien og Sørmarkveien til Ullandhaugleitet.

Enhver forstår at når tilkomstaktiviteten skal økes betraktelig med buss, bil og elektriske sparkesykler i den lyse årstid som teller 18 timer, vil klassisk spasertur i området Ullandhaugtårnet bli ytterligere farefull og støyfull. I alle fall kan en ikke gjøre som Anne Cath Vestly sier, nemlig «jeg bare lar tankene gå en tur for seg selv, og så går jeg ved», et sitat malt med bokstaver av Stavanger kommune på ulike fortau/gangveier i byen, for eksempel ved Gustav Vigelands Vei, Nedre Stokka. De som mener at tretoppstien er verdt alle millionene der besøkende skal få en kvalitetsopplevelse fra en unik utsiktsplattform, tror jeg blir skuffet. Tilfeldigvis har jeg selv drevet med turisme i flere år i en hervaerende lang vestlandsfjord, og kan si at turistene som kom i flokk stort sett ikke visste hvor de var. Et bilde eller «selfie» fikk de tatt, kanskje en suvenir kjøpt før de hastet videre.

På et turistkontor i Oslo ble det spurt om når vestlandsfjordene stengte. Turisten hadde bare to timer på seg for et besøk. Men i Stavanger og for 62 millioner kroner kan selvsagt dette vaere annerledes. En kvalitetsopplevelse av de sjeldne for tilreisende og vel verdt pengene. Hva vet jeg?

Imidlertid frykter jeg at Sørmarka, som fremdeles er en fredet plett der en kan rusle, nullstille seg og «ha ei frea stund», kan få redusert eller miste disse verdier helt. Enn så lenge får vi glede oss over at en klassisk spasertur i Sørmarka er mulig, der en kan la tankene gå en tur for seg selv, og vi går ved.

De som mener at tretoppstien er verdt alle millionene der besøkende skal få en kvalitetsopplevelse fra en unik utsiktsplattform, tror jeg blir skuffet.