De som reiste, ble flere enn de som ble igjen. Nå skal alle feires
UTVANDRING: De vinket farvel til våre første utvandrerne for nesten 200 år siden. Nå bor det flere nordmenn i utlandet enn her hjemme. Sånt må markeres – med nye reiser, skrivekonkurranse, forskning og kanskje en konsert-turné.
juli 1825 forlot sluppen «Restauration» Stavanger. Tre måneder senere, 9. oktober, kom skuta til New York. Dermed var den første organiserte utvandringen til Amerika gjennomført: 51 personer forlot Norge – 52 gikk i land i den nye verden.
Og i dag er det flere norskaettede mennesker utenfor Norges grenser enn innbyggere her hjemme, ifølge Norsk Utvandrermuseum.
200-årsdagen skal selvsagt markeres, og for Stavanger sin del faller dette sammen med det store jubileet for Domkirken og byen som begge runder 900 år i 2025. For resten av landet skal markeringen av de første utvandrerne stå på egne bein. Og Anno Museum, ved Anno Norsk Utvandrermuseum på Ottestad ved Hamar, har ansvar for koordineringen.
– Målet er å skape aktivitet sammen med ulike foreninger, institusjoner og kommuner, sier Terje Mikael Hasle Joranger som er prosjektleder for 2025-markeringen og fag- og forskningsdirektør ved Utvandrermuseet, en del av Anno – museene i Hedmark.
Joranger håper at Utvandrermuseet vil få støtte til en sekretariatsstilling for 2025-markeringen fra Kultur- og likestillingsdepartementet, men Anno museum har ennå ikke mottatt svar på søknaden. Uansett er det etablert en nasjonal styringsgruppe for 2025 med Tora Aasland som leder.
Mange ideer
Så hva kommer til å skje fram mot og i selve jubileumsåret? En replika av «Restauration» vil i 2025 gjenta seilasen fra Stavanger til New York, som Aftenbladet har skrevet om tidligere.
Skoleskipet Christian Radich planlegger en liknende seilas. Skrivekonkurransen «Mitt liv» skal i 2024 gjennomføres i samarbeid med norske historikeres forening, Hifo, og Fritt Ord. Temaet er migrasjon, altså all folkevandring; både innog utvandring. Utvandrermuseet vil arrangere en rekke temakvelder om utvandring og migrasjon. Mange av landets 400 lokale historielag planlegger årbøker i 2024 og 2025 med utvandring og migrasjon som tema. Det Norsk-amerikanske historielaget i USA og Norge planlegger konferanse på det norsk-amerikanske private St. Olaf College i Minnesota, grunnlagt av norske innvandrere i 1877. Dette vil også markere at Det norsk-amerikanske historielaget i USA er 100 år i 2025.
Ny forskning om den norske utvandringen, om påvirkningen over Atlanterhavet, og om dagens migrasjon, er også på trappene. Her vil både museet Anno, Universitetet i Oslo og Universitet i Stavanger kunne bidra.
I tillegg er det snakk om en større konsert, kanskje en liten turné, Her er Ole Bull et stikkord.
–Her er vi helt i startgropen. Ideen er å ta utgangspunkt i Ole Bull og Kirsten Flagstad, norske musikere som ble viktige også i norsk-amerikanske miljøer. Men foreløpig er dette altså nokså løse tanker, medgir Joranger.
Ikke bare tilbakeblikk
Han understreker at 2025-markeringen ikke bare skal handle om utvandringen til Amerika.
– Vi må ikke glemme at utvandringen skjedde også til andre land. Markeringen er en fin anledning til rekke ut en hånd til etterkommere etter norske utvandrer også i andre land.
Minst like viktig er det å ikke bare vaere tilbakeskuende, men å se migrasjon som noe større enn historier om nordmenn som reiste ut, mener Joranger: Migrasjon påvirker alle kulturer, alle sam4. funn, til alle tider. Kunnskapen vår om utvandringen til Norge og tilpasning i nye samfunn er relevant for å forstå innvandring blant ulike grupper til Norge i dag. Nye tanker oppstår dessuten i møte mellom mennesker med ulik bakgrunn – og videre i den kontakten mennesker har med hjemlandet. Ofte bringer de med seg et nytt verdenssyn og er med på å bygge samfunnet både i mottakerlandet og i hjemlandet. Innvandring og utvandring er to sider av samme historie.
Tre millioner fra Rogaland
Selv om Kulturdepartementet lar vente på seg, er planleggingen i gang for fullt–også lokalt. Fylkestinget i Rogaland har bevilget opp til tre millioner kroner til utvandrermarkeringen. Pengene skal dels brukes på et halvt årsverk gjennom tre år, dels på ulike aktiviteter. Ifølge vedtaket skal fylkeskommunen engasjere seg i både Stavanger 900 år og Utvandrermarkeringen.
De fylkeskommunale midlene skal «løfte det regionale perspektivet og bidra til å koordinere lokale initiativ, tiltak og ressurser», heter det i vedtaket.
Fungerende fylkeskultursjef Kate Irene Jellestad Syvertsen presiserer at det ikke blir en egen søknadsbasert ordning for disse midlene.
– Men det er selvsagt mulig å søke om støtte til prosjekter innenfor de ordningene som allerede eksisterer, sier hun.