Ei bru til ekstremismen
GJESTEKOMMENTAR: Ein flamsk politikar forlèt parlamentet. Ein flamsk ytre høgreaktivist vender attende til aktivismen.
Laurdag morgon trakk den flamske politikaren Dries Van Langenhove seg som parlamentarikar. «Eg går ut av parlamentet», sa han, under ein pressekonferanse, «men eg sluttar ikkje med politikk. Eg har alltid kjend meg meir som aktivist enn som politikar».
Dette er ei historie om kor kort vegen i blant er mellom den parlamentariske høgreradikalismen og revolusjonaere fantasiar, i eit stort parti, midt i hjarta av Europa.
Venar med skjold
For å fortelja den historia kan det vera nyttig å gå attende i tid, og å kryssa ei landegrense. Frå tidleg på 2010-talet av skaffa ytre høgre-gruppa Génération Identitaire (Identitetsgenerasjonen) seg mykje merksemd i Frankrike. Det gjorde dei både gjennom provokative aksjonar og gjennom ein video der dei kom med det dei sjølv omtalte som ei krigserklaering mot 1968-arane.
Genération Identitaire hadde ein slåande logo: den greske bokstaven lambda i gult på ein bakgrunn av svart. Ideologisk fokuserte dei på europeisk identitet. Dei lét seg mellom anna inspirera av nye høgre-tenkjaren Guillaume Faye. Faye er det langt frå urimeleg å omtala som nyfascist. Han går til angrep på det moderne Europa, meiner me står ved slutten av ein historisk syklus og at «barbarane» ikkje lenger står ved Europa sine portar, men i Europa sjølv. Målet hans? Å leggja til rette for «revolusjonaer handling grunna i, men ikkje alltid knytt til tradisjon».
I 2021 vart Géneration Identitaire forboden og tvangsoppløyst i Frankrike. Men før det hadde dei kasta av seg avleggjarar i fleire land. Ein av avleggjarane var flamske Schield & Vrienden (Skjold og venar). Grunnleggjaren var Dries Van Langenhove.
Det var ikkje til hinder for at han kunne stilla som uavhengig kandidat på lista til det høgreradikale partiet Vlaams Belang. Det skjedde ikkje før, men etter at Schield & Vrienden hadde hamna i hardt vaer.
På innsida
I september 2018 sende VRT – det flamske tilsvaret på NRK – ein dokumentarreportasje om Schield & Vrienden (S&V). Reportasjen synte korleis dei planla og gjennomførte konfronterande demonstrasjonar, korleis dei drev med trolling av politiske motstandarar på nett og korleis dei satsa på såkalla entryisme, å koma seg på innsida av etablerte organisasjonar. Interessant nok synte den også korleis dei søkte kontakt med det ungarske regjeringspartiet Fidesz, kjent for å omskapa Ungarn til eit «illiberalt demokrati».
Alt dette hadde nok Schield & Vrienden lite imot at vart kjend i offentlegheita. Verre var det at dokumentaren også synte korleis dei snakka i sine interne digitale forum. I det offentlege var dei pent kledde, unge vaksne som snakka om familieverdiar, flamsk identitet og det dei framstilte som eit positivt alternativ til politisk korrekt tenking. Internt delte dei djupt rasistiske memer, memer som forherliga nazismen og nedsetjande kommentarar om både kvinner og minoritetar. Det inkluderte uforfalska antisemittisme. Då Dries Van Langenhove vert konfrontert med det, nekta han for alt, og han påstod at det var forfalska.
I etterkant av reportasjen starta belgisk politi etterforsking av gruppa, på grunnlag av mistenkte brot på rasismelova, på den belgiske lova mot holocaust-fornekting og på våpenlover. I 2021 vart det teke ut tiltale, mellom anna mot Van Langenhove. Rettsprosessen er framleis pågåande.
«Heile etablissementet støtter pedofili»
Vlaams Belang ligg i dag skyhøgt på meiningsmålingane. I 2024 er målet regjeringsmakt saman med det flamsk-nasjonalistiske sentrum–høgre-partiet NieuwVlaamse Alliantie (N-VA), sjølv om dei sistnemnde – iallfall per no – har omtalt ein koalisjon som utelukka. Fleire analytikarar har peikt på at den uavhengige representanten Dries Van Langenhove og ein potensiell rasismedom mot han då er eit problem. Pieter Lesaffer i Nieuwsblad skriv at partiet lenge har vore på jakt etter «ein elegant exit» for Van Langenhove.
Ein omfattande artikkel i avisa De Standaard, publisert natt til laurdag, vart det perfekte høvet. Avisa har følgt Van Langenhove si gruppe på meldingsappen Telegram ein månad. Artikkelen synleggjer mellom anna korleis Van Langenhove har omfamna den boarseparatistiske byen Orania i Sør-Afrika, ein slags siste rest av apartheid, ein by berre for kvite. Ikkje berre det, han har flørta med idéen om noko tilsvarande i Flandern.
Artikkelen synleggjer også korleis Van Langenhove har skulda «heile etablissementet» for å «støtta pedofili», ei skulda som leier tankane både til det konspirasjonsteoretiske QAnon-universitet og – i belgisk samanheng – til dei mange komplottskuldingane knytt til den sjokkerande Dutroux-saka.
I årevis har Vlaams Belang ikkje hatt det minste problem med Van Langenhove. På pressekonferansen der han kunngjorde at han trekker seg frå parlamentet, sat han stadig side om side med Vlaams Belang-leiar Tom Van Grieken, som ville «støtta han i denne vanskelege avgjersla», og som sa at dei stadig står saman i sin nasjonalistiske kamp. Van Langenhove har vore ei slags bru til ein meir ytterleggåande landskap.
«Ei bru for mykje», heiter det i eit flamsk ordtak om å gå for langt. Det skjedde til slutt.
Utad var dei pent kledde og snakka om familieverdiar. Internt gjekk det i nazisme og nedsetjande ytringar om kvinner og minoritetar.