Stavanger Aftenblad

Utpekt som Birgittes drapsmann av retten

HAUGESUND: Retten mener at den 52 år gamle Karmøy-mannen mistet kontrollen fullstendi­g da han skal ha drept Birgitte Tengs (17) i 1995.

- Jone Østebø Journalist jone.ostebo@ aftenblade­t.no Cornelius Munkvik Journalist cornelius.munkvik@ aftenblade­t.no Pål Christense­n Fotograf paal.christense­n@ aftenblade­t.no

Bare to-tre minutter etter at den drapstilta­lte 52-åringen kom inn i rettssal 14 i Haugesund tinghus, lå han på gulvet.

Da hadde han akkurat fått høre at de fem dommerne enstemmig hadde dømt ham til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs (17) i Kopervik natt til 6. mai 1995. Med dette mener en samlet rett at det nå 28 år gamle drapet er oppklart.

Rettens leder, tingrettsd­ommer Arne Vikse, ba etter kollapsen alle om å forlate salen. Tiltalte ble deretter støttet ut, og ambulanse og lege ble tilkalt.

En drøy time senere fortsatte opplesinge­n av dommen, nå uten tiltalte til stede.

Kunne ikke forklare DNA-et

Tingrettsd­ommerne Vikse og Signe Lundegård byttet på å lese opp lange utdrag fra den 101 sider lange dommen.

Tiltalte har hele tiden nektet for å ha drept 17-åringen, men har ikke kunnet gi noen forklaring på hvordan hans DNA ellers kunne havne på strømpebuk­sen hennes, rundt fire centimeter nedenfor linningen.

Forsvarern­e lanserte derfor under den sju uker lange rettssaken en rekke teorier om hvordan dette kunne ha skjedd, alt fra at Tengs og tiltalte kan ha håndtert de samme vekslepeng­ene, eller at DNA kan ha blitt overført via en ukjent mellommann enten før eller etter drapet. Forsvarern­e understrek­et flere ganger under sin prosedyre før jul at de ulike muligheten­e ikke kunne utelukkes.

Haugaland og Sunnhordla­nd tingrett går i dommen gjennom alle de tenkelige scenarioen­e, og vurderer dem alle som usannsynli­ge.

Som de DNA-sakkyndige uttalte under bevisførse­len, må tre kriterier vaere oppfylt for at det skal skje en overføring av DNA; kilde, mekanisme og anledning. Bare i ett tenkt tilfelle finner retten at alle kriteriene kan oppfylles: under drapshandl­ingen.

Bevist utover rimelig tvil

Retten mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte var drapsmanne­n, og at han avsatte sitt DNA med blodige fingre direkte på Birgitte Tengs’ strømpebuk­se den mainatten i 1995.

52-åringen er tidligere dømt for både vold og sedelighet, og retten mener at det har betydning at han ved flere anledninge­r har vist aggressivi­tet.

De tidligere straffesak­ene tegner et spesielt bilde av ham, mener tingretten. Blant annet trekker retten i dommen fram overfallet på sin tidligere psykolog Jorunn Øpsen. Den da 19 år gamle mannen gikk inn i leilighete­n til Øpsen og uttrykte ønske om sex. Etter å ha blitt avvist, strammet han en snor rundt halsen på henne. Hun var naer ved å bli kvalt, men heldigvis røk snoren. I sin forklaring i høst erkjente tiltalte at det kunne gått virkelig galt.

Etterpå ryddet tiltalte etter seg, og kjørte deretter hjem på mopeden sin «som om ingenting hadde skjedd».

Retten mener videre at tiltalte tidligere har vist at han gjør hva som helst for å slippe unna, og at hans tidligere overfall mot kvinner gjør at han passer med drapsmanne­n i Birgitte-saken.

Kom i «transe»

«Retten er av den oppfatning at de straffbare handlingen­e som er beskrevet, sammenhold­t med de øvrige beskrevne handlinger knyttet til seksuell grenseover­skridelser, er med på å bygge opp under bilde av tiltalte som en person som kan vaere en mulig gjerningsm­ann i f.t. drapet på Birgitte Tengs. Han fremstår med de nødvendige personlige egenskaper til å stå bak et så grotesk drap i kraft av sin manglende evne til å regulere seg slik det fremstår i f.t. enkelte av de beskrevne handlinger som han har begått», står det i dommen.

Retten trekker spesielt frem «transen» han tilsynelat­ende har kommet inn i i enkelte overfallss­ituasjoner. Handlingen­e hadde preg av at tiltalte ønsket å tilfredsst­ille egne behov, uten å tenke på hva han utsatte ofrene for. Han hadde lav impulskont­roll og reagerte negativt på avvisning fra kvinner, ifølge retten.

Det tegner et bilde av en som kan vaere i stand til å begå det groteske drapet på Birgitte Tengs, mener retten.

«Handlingen­e baerer preg av at tiltalte hadde et behov for å få utløp for sine seksuelle fantasier og videre at han ikke klarte å styre seg når han møtte motstand, jf. Øpsen-saken, sykkelpump­esaken og blottingen­e. Tiltalte fremsto rundt 1990-tallet med lav impulskont­roll og har vist flere ganger at han reagerte negativt på avvisning fra kvinner. Retten viser videre til at tiltalte er beskrevet som nokså kald og emosjonelt uberørt etter å ha foretatt alvorlige handlinger overfor andre», skriver retten.

– Mangler troverdigh­et

Etter rettens mening mangler tiltalte helt troverdigh­et, og viser til flere tilfeller der han i sine forkla

ringer har distansert seg fra åstedet, som å hevde at han ikke kjente til Gamle Sundvegen, og at han plutselig etter å ha lest saksdokume­ntene kom på nye og detaljerte historier fra nesten tretti år tilbake.

Flere vitner har forklart at tiltalte brukte Gamle Sundvegen mye til kjøring helt tilbake til slutten av 1980-tallet.

En av de nye historiene som retten har bitt seg merke i, var en om en jente han skal ha plukket opp noen dager før drapet. Den detaljerte beskrivels­en av klaerne til haikeren mener retten viser at tiltalte ønsket å antyde at det var Birgitte han plukket opp, og at det skulle danne en mulig teori om oversmitte av DNA.

Retten finner denne historien «svaert lite troverdig».

Det finnes ingen opplysning­er om hvordan Birgitte kom seg fra Kopervik sentrum til stedet hun senere ble drept, og det finnes ingen sikre opplysning­er om tiltaltes bevegelser denne kvelden. Men retten mener det ikke er utenkelig at hun haiket med tiltalte. Det er kjent at hun hadde haiket flere ganger tidligere, og at tiltalte ofte plukket opp haikere.

Retten fastslår at Tengs ble utsatt for massiv vold og seksuelt overgrep.

– Volden pågikk over tid

– Hendelsen har pågått over tid. Den startet på veien og fortsatte der hun ble funnet. Birgitte ble slept i 44 meter til der hun ble funnet, sa tingrettsd­ommer Vikse under opplesinge­n.

Tiltalte, som den gang var 24 år gammel, hadde flere anledninge­r til å avbryte volden. I stedet fortsatte han.

Dette viser, mener retten, at han har handlet med den nødvendige skyld. Enkelt forklart: Gjerningsp­ersonen visste hva han gjorde da han utsatte den 17 år gamle jenta for den massive volden.

Retten legger også vekt på at gjerningsm­annen forsøkte å skjule Birgitte.

I dommen skriver retten at drapet på Tengs var et angrep på en forsvarslø­s person, at det fremstår som seksuelt motivert, at hun må ha opplevd stor smerte og at hun må ha visst hva som var i ferd med å skje.

«Tiltalte domfelles for drap av en 17 år gammel jente. Det er klart skjerpende at det her er tale om drap på et barn/en ung jente som hadde startet på videregåen­de skole og sto på vei inn i voksenlive­t og som ble frarøvet livet på en meningsløs måte. Selve drapshandl­ingen fremstår som svaert brutal. Avdøde ble utsatt for omfattende vold med gjentatte slag mot hodet og kroppen, samt kvelning. Det er tale om 1520 slag med en stump gjenstand, en stein eller slag mot en stein mot hodet. Dette er et område på kroppen som er saerlig sårbar.»

«Det fremstår for retten som om han fullstendi­g har mistet kontrollen og handlingen baerer preg av stor aggresjon og manglende impulskont­roll», ifølge dommen.

Advarselen om DNA-beviset

Forsvarern­e viste i sin prosedyre før jul til at DNA-sakkyndige har advart mot å dømme noen utelukkend­e opp under bildet av en mulig basert på DNA-bevis. gjerningsm­ann. Disse sistnevnte Dette svarer retten i dommen: forhold utgjør i seg selv ikke

Det har i saken vaert fremholdt bevis som gir grunnlag for en både fra forsvarern­e og sakkyndido­mfellelse i samsvar med tiltalen ge at en må passe seg for utelukkend­e alene, men bygger opp et bilå basere seg på DNA-funn de av tiltalte i 1995 som en person på et åsted. som kunne begå en slik

I hervaerend­e sak finner retten handling. Retten finner at beviskrave­t at bevissitua­sjonen ligger slik an er oppfylt i denne saken, at det ikke utelukkend­e er funnet og at «advarslene» har vaert en av DNA i sporprøven A-12-F som del av den vurdering som er foretatt.» gir grunnlag for en konklusjon at tiltalte er gjerningsm­ann. 52-åringen dømmes også til å

Retten har sett hen til funnstebet­ale 1,2 millioner kroner i oppreisnin­gserstatni­ng det for denne sporprøven, med til foreldrene. sikkerhet kan utelukke at tiltaltes

DNA har havnet der ved en tilfeldigh­et, Tingrettsd­ommer Lundegård samt øvrige forhold som omtalte i retten drapet på Birgitetab­lerer et «modus» hos tiltalte te som «nådeløst». Hun viser i f.t. den konkrete handlingen. videre til at 17-åringen ble utsatt

Videre bygger de opplysning­er for et seksuelt overgrep. en har om tiltaltes bakgrunn/straffehis­torikk/fungering Retten viser til at tiden etter drapet har vaert svaert tungt for av en slik art at de bygger de etterlatte. Birgitte-saken er den mest omtalte drapssaken i Norge. Det er skrevet bøker om drapet, laget podkaster og tvserier. I retten forklarte Birgittes far – Torger Tengs – at det den dag i dag er helt jaevlig.

Straffutmå­lingen på 17 års fengsel er i tråd med påtalemynd­ighetens påstand.

I dommen skriver retten at drapet på Tengs var et angrep på en forsvarslø­s person, at det fremstår som seksuelt motivert, at hun må ha opplevd stor smerte og at hun må ha visst hva som var i ferd med å skje.

 ?? BEATE OMA DAHLE / NTB ?? Her har den tiltalte 52-åringen nettopp kollapset, og forsvarern­e, advokatene Stian Bråstein og Stian Kristensen, bøyer seg over ham. Kort tid senere ble han støttet ut fra rettssalen.
BEATE OMA DAHLE / NTB Her har den tiltalte 52-åringen nettopp kollapset, og forsvarern­e, advokatene Stian Bråstein og Stian Kristensen, bøyer seg over ham. Kort tid senere ble han støttet ut fra rettssalen.
 ?? ??
 ?? ??
 ?? ??
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway