Utpekt som Birgittes drapsmann av retten
HAUGESUND: Retten mener at den 52 år gamle Karmøy-mannen mistet kontrollen fullstendig da han skal ha drept Birgitte Tengs (17) i 1995.
Bare to-tre minutter etter at den drapstiltalte 52-åringen kom inn i rettssal 14 i Haugesund tinghus, lå han på gulvet.
Da hadde han akkurat fått høre at de fem dommerne enstemmig hadde dømt ham til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs (17) i Kopervik natt til 6. mai 1995. Med dette mener en samlet rett at det nå 28 år gamle drapet er oppklart.
Rettens leder, tingrettsdommer Arne Vikse, ba etter kollapsen alle om å forlate salen. Tiltalte ble deretter støttet ut, og ambulanse og lege ble tilkalt.
En drøy time senere fortsatte opplesingen av dommen, nå uten tiltalte til stede.
Kunne ikke forklare DNA-et
Tingrettsdommerne Vikse og Signe Lundegård byttet på å lese opp lange utdrag fra den 101 sider lange dommen.
Tiltalte har hele tiden nektet for å ha drept 17-åringen, men har ikke kunnet gi noen forklaring på hvordan hans DNA ellers kunne havne på strømpebuksen hennes, rundt fire centimeter nedenfor linningen.
Forsvarerne lanserte derfor under den sju uker lange rettssaken en rekke teorier om hvordan dette kunne ha skjedd, alt fra at Tengs og tiltalte kan ha håndtert de samme vekslepengene, eller at DNA kan ha blitt overført via en ukjent mellommann enten før eller etter drapet. Forsvarerne understreket flere ganger under sin prosedyre før jul at de ulike mulighetene ikke kunne utelukkes.
Haugaland og Sunnhordland tingrett går i dommen gjennom alle de tenkelige scenarioene, og vurderer dem alle som usannsynlige.
Som de DNA-sakkyndige uttalte under bevisførselen, må tre kriterier vaere oppfylt for at det skal skje en overføring av DNA; kilde, mekanisme og anledning. Bare i ett tenkt tilfelle finner retten at alle kriteriene kan oppfylles: under drapshandlingen.
Bevist utover rimelig tvil
Retten mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte var drapsmannen, og at han avsatte sitt DNA med blodige fingre direkte på Birgitte Tengs’ strømpebukse den mainatten i 1995.
52-åringen er tidligere dømt for både vold og sedelighet, og retten mener at det har betydning at han ved flere anledninger har vist aggressivitet.
De tidligere straffesakene tegner et spesielt bilde av ham, mener tingretten. Blant annet trekker retten i dommen fram overfallet på sin tidligere psykolog Jorunn Øpsen. Den da 19 år gamle mannen gikk inn i leiligheten til Øpsen og uttrykte ønske om sex. Etter å ha blitt avvist, strammet han en snor rundt halsen på henne. Hun var naer ved å bli kvalt, men heldigvis røk snoren. I sin forklaring i høst erkjente tiltalte at det kunne gått virkelig galt.
Etterpå ryddet tiltalte etter seg, og kjørte deretter hjem på mopeden sin «som om ingenting hadde skjedd».
Retten mener videre at tiltalte tidligere har vist at han gjør hva som helst for å slippe unna, og at hans tidligere overfall mot kvinner gjør at han passer med drapsmannen i Birgitte-saken.
Kom i «transe»
«Retten er av den oppfatning at de straffbare handlingene som er beskrevet, sammenholdt med de øvrige beskrevne handlinger knyttet til seksuell grenseoverskridelser, er med på å bygge opp under bilde av tiltalte som en person som kan vaere en mulig gjerningsmann i f.t. drapet på Birgitte Tengs. Han fremstår med de nødvendige personlige egenskaper til å stå bak et så grotesk drap i kraft av sin manglende evne til å regulere seg slik det fremstår i f.t. enkelte av de beskrevne handlinger som han har begått», står det i dommen.
Retten trekker spesielt frem «transen» han tilsynelatende har kommet inn i i enkelte overfallssituasjoner. Handlingene hadde preg av at tiltalte ønsket å tilfredsstille egne behov, uten å tenke på hva han utsatte ofrene for. Han hadde lav impulskontroll og reagerte negativt på avvisning fra kvinner, ifølge retten.
Det tegner et bilde av en som kan vaere i stand til å begå det groteske drapet på Birgitte Tengs, mener retten.
«Handlingene baerer preg av at tiltalte hadde et behov for å få utløp for sine seksuelle fantasier og videre at han ikke klarte å styre seg når han møtte motstand, jf. Øpsen-saken, sykkelpumpesaken og blottingene. Tiltalte fremsto rundt 1990-tallet med lav impulskontroll og har vist flere ganger at han reagerte negativt på avvisning fra kvinner. Retten viser videre til at tiltalte er beskrevet som nokså kald og emosjonelt uberørt etter å ha foretatt alvorlige handlinger overfor andre», skriver retten.
– Mangler troverdighet
Etter rettens mening mangler tiltalte helt troverdighet, og viser til flere tilfeller der han i sine forkla
ringer har distansert seg fra åstedet, som å hevde at han ikke kjente til Gamle Sundvegen, og at han plutselig etter å ha lest saksdokumentene kom på nye og detaljerte historier fra nesten tretti år tilbake.
Flere vitner har forklart at tiltalte brukte Gamle Sundvegen mye til kjøring helt tilbake til slutten av 1980-tallet.
En av de nye historiene som retten har bitt seg merke i, var en om en jente han skal ha plukket opp noen dager før drapet. Den detaljerte beskrivelsen av klaerne til haikeren mener retten viser at tiltalte ønsket å antyde at det var Birgitte han plukket opp, og at det skulle danne en mulig teori om oversmitte av DNA.
Retten finner denne historien «svaert lite troverdig».
Det finnes ingen opplysninger om hvordan Birgitte kom seg fra Kopervik sentrum til stedet hun senere ble drept, og det finnes ingen sikre opplysninger om tiltaltes bevegelser denne kvelden. Men retten mener det ikke er utenkelig at hun haiket med tiltalte. Det er kjent at hun hadde haiket flere ganger tidligere, og at tiltalte ofte plukket opp haikere.
Retten fastslår at Tengs ble utsatt for massiv vold og seksuelt overgrep.
– Volden pågikk over tid
– Hendelsen har pågått over tid. Den startet på veien og fortsatte der hun ble funnet. Birgitte ble slept i 44 meter til der hun ble funnet, sa tingrettsdommer Vikse under opplesingen.
Tiltalte, som den gang var 24 år gammel, hadde flere anledninger til å avbryte volden. I stedet fortsatte han.
Dette viser, mener retten, at han har handlet med den nødvendige skyld. Enkelt forklart: Gjerningspersonen visste hva han gjorde da han utsatte den 17 år gamle jenta for den massive volden.
Retten legger også vekt på at gjerningsmannen forsøkte å skjule Birgitte.
I dommen skriver retten at drapet på Tengs var et angrep på en forsvarsløs person, at det fremstår som seksuelt motivert, at hun må ha opplevd stor smerte og at hun må ha visst hva som var i ferd med å skje.
«Tiltalte domfelles for drap av en 17 år gammel jente. Det er klart skjerpende at det her er tale om drap på et barn/en ung jente som hadde startet på videregående skole og sto på vei inn i voksenlivet og som ble frarøvet livet på en meningsløs måte. Selve drapshandlingen fremstår som svaert brutal. Avdøde ble utsatt for omfattende vold med gjentatte slag mot hodet og kroppen, samt kvelning. Det er tale om 1520 slag med en stump gjenstand, en stein eller slag mot en stein mot hodet. Dette er et område på kroppen som er saerlig sårbar.»
«Det fremstår for retten som om han fullstendig har mistet kontrollen og handlingen baerer preg av stor aggresjon og manglende impulskontroll», ifølge dommen.
Advarselen om DNA-beviset
Forsvarerne viste i sin prosedyre før jul til at DNA-sakkyndige har advart mot å dømme noen utelukkende opp under bildet av en mulig basert på DNA-bevis. gjerningsmann. Disse sistnevnte Dette svarer retten i dommen: forhold utgjør i seg selv ikke
Det har i saken vaert fremholdt bevis som gir grunnlag for en både fra forsvarerne og sakkyndidomfellelse i samsvar med tiltalen ge at en må passe seg for utelukkende alene, men bygger opp et bilå basere seg på DNA-funn de av tiltalte i 1995 som en person på et åsted. som kunne begå en slik
I hervaerende sak finner retten handling. Retten finner at beviskravet at bevissituasjonen ligger slik an er oppfylt i denne saken, at det ikke utelukkende er funnet og at «advarslene» har vaert en av DNA i sporprøven A-12-F som del av den vurdering som er foretatt.» gir grunnlag for en konklusjon at tiltalte er gjerningsmann. 52-åringen dømmes også til å
Retten har sett hen til funnstebetale 1,2 millioner kroner i oppreisningserstatning det for denne sporprøven, med til foreldrene. sikkerhet kan utelukke at tiltaltes
DNA har havnet der ved en tilfeldighet, Tingrettsdommer Lundegård samt øvrige forhold som omtalte i retten drapet på Birgitetablerer et «modus» hos tiltalte te som «nådeløst». Hun viser i f.t. den konkrete handlingen. videre til at 17-åringen ble utsatt
Videre bygger de opplysninger for et seksuelt overgrep. en har om tiltaltes bakgrunn/straffehistorikk/fungering Retten viser til at tiden etter drapet har vaert svaert tungt for av en slik art at de bygger de etterlatte. Birgitte-saken er den mest omtalte drapssaken i Norge. Det er skrevet bøker om drapet, laget podkaster og tvserier. I retten forklarte Birgittes far – Torger Tengs – at det den dag i dag er helt jaevlig.
Straffutmålingen på 17 års fengsel er i tråd med påtalemyndighetens påstand.
I dommen skriver retten at drapet på Tengs var et angrep på en forsvarsløs person, at det fremstår som seksuelt motivert, at hun må ha opplevd stor smerte og at hun må ha visst hva som var i ferd med å skje.