Vil øke strømstøtten, sier nei til makspris

ENERGIKRISEN: Arbeiderpartiets energiutvalg vil øke strømstøtten og redusere momsen på strømregningen. Utvalget sier nei til makspris på strøm, men også nei til nye utenlandskabler. Det vil at Ap skal åpne for både utbygginger i vernede vassdrag og nye vi

Stavangers ordfører Kari Nessa Nordtun leder Arbeiderpartiets energiutvalg, nedsatt av landsstyret i partiet for å legge fram forslag til tiltak som skal debatteres og vedtas på partiets landsmøte i begynnelsen av mai.

Nessa Nordtun har i løpet av den tiden utvalget har arbeidet kommet med flere utspill som har utfordret den politikken som partiledelsen på Youngstorget fører. Hun mener at Ap, som er inne i en dyp krise med velgerflukt, ikke kan vente med å sette i verk kraftfulle tiltak for å motvirke de ekstreme strømprisene.

Hvilke forslag er det som vil redusere prisene raskt?

– Utvalget peker først og fremst på at reduksjon eller bortfall av moms på strøm kan få ned prisene. De som bor i områder hvor man betaler mye for strøm, betaler jo også veldig mye i moms, svarer Kari Nessa Nordtun i en sms.

– Vi falt ned på å ikke gå for konkret makspris fordi vi er redd det kan få negative effekter for konkurransen i markedet, investeringer i ny produksjon og nett og for strømsparing.

– Uansett: Det viktigste er at innbyggerne får lavere regning og at staten tilbakefører mer av sine ekstrainntekter. Vi ønsker å ha befolkningen med oss på en stor satsing på å bygge ut kraft og ta internasjonalt ansvar. Da er vi avhengig av at folk ikke opplever at de betaler for mye for satsingen fra egen lommebok.

Intern uenighet

Utvalget Nessa Nordtun leder har blitt fulgt med argusøyne av partiledelsen, med partileder og statsminister Jonas Gahr Støre i spissen. For det er grundig dokumentert at det er til dels stor uenighet også internt i Ap om hva som må og hva som bør og kan gjøres med energimarkedet, utenlandskablene, strømstøtten og ny utbygging av fornybar energi.

Dette skriver utvalget selv i sin innledning til innstillingen som mandag overleveres til landsstyret:

I dagens krise tjener norske myndigheter godt på forvaltningen av energiressursene, i form av høye inntekter på både gass og strøm. Samtidig er det et akutt og alvorlig problem at svaert høye strømpriser utfordrer rammevilkårene for deler av naeringslivet og griper dypt inn i husholdningsbudsjettene til vanlige folk, selv med strømstøtten.

Folk og bedrifter opplever store prisforskjeller avhengig av hvor de er bosatt eller har sin virksomhet i landet. Innbyggerne opplever at markedet ikke fungerer til deres beste slik det historisk sett har gjort. Situasjonen vi nå opplever kan føre til en tillitskrise mellom innbyggere og myndigheter.

Ikke utfordre?

Statsminister Gahr Støre har i møtet med strømpriskrisen og den politiske krisen denne har bidratt til å utløse for Ap, stadig understreket at han er overbevist om at Norge på sikt er best tjent med å ikke utfordre de grunnleggende strukturene i det felles europeiske kraftmarkedet. Selv når ubalansen nå har skapt rekordpriser.

Utvalget legger fram en rekke konkrete forslag som utfordrer dagens politiske linje i parti og regjering. Ikke minst vil utvalget gjøre strømstøtten mer omfattende:

Arbeiderpartiets energiutvalg vil:

Ha en gjennomgang av dagens støtteordninger og forsterke disse slik at strømregningen til folk reduseres ytterligere.

Vurdere redusert moms på strømregningen.

Gjøre ordningen hvor flaskehalsinntektene fordeles til husholdninger i områder som har høyest strømpris permanent.

Fastprisavtaler på strøm som fortsatt sikrer konkurransefortrinnet til norske bedrifter målt mot andre europeiske Utvide og styrke støtteordningene til bedrifter og naeringsliv til energieffektivisering.

Utfordre likevel?

Utvalget foreslår, slik mange har gjort den siste tiden, at Norge må utforske avtalene som er inngått med EU for å se om det er rom for endringer som gir bedre beskyttelse mot høye priser:

Sikre at energisamarbeidet med EU er i tråd med Norges interesser.

Ha klare retningslinjer for bruk av flerårsmagasiner for å sikre kontroll med forsyningssikkerheten.

Utrede tiltak for å begrense urimelige negativ virkning av

punktet for grunnrente på vannkraft for å gjøre det mer lønnsomt for kraftprodusentene å øke kapasiteten og oppgradere eksisterende anlegg.

Utvalget sier nei til den planlagte utenlandskabelen North Connect, og vil at partiet skal vurdere å la vaere å investere i kabelen over Skagerrak til Danmark når den nåvaerende kontrakten utløper om noen år. Utvalget sier også generelt nei til nye utenlandskabler i overskuelig framtid.

Er dere blitt presset til å gjøre endringer i rapporten?

– Det har vaert stor interesse for utvalgets arbeid både internt og eksternt. Det er store økonomiske og samfunnsmessige interesser på spill her, men vi har hele tiden vaert tydelige på at vi skal legge fram løsninger som står seg for partiet og dermed nasjonen på lang sikt, svarer Kari Nessa Nordtun.

Hvordan skiller utvalget seg fra regjeringen?

– Vi mener strømstøtteordningen må bli bedre. Vi ønsker i større grad å tydeliggjøre offentlig eierskap også på fornybar. Vi ønsker å inkludere også moden teknologi for Enova-støtte, slik at vanlige folk kan spare på energiutgifter og setter av én milliard mer årlig enn den økningen regjeringen allerede har gått inn for. Vi ønsker å sikre at mer midler fra eventuell vindutbygging ligger igjen i lokalsamfunnene. Vi er tydeligere på at for eksempel kryptovaluta skal få en vanskeligere vei til energitilgang. Vi vil også utrede tiltak med mål om å begrense prissmitten som følge av kraftutvekslingen.

Klarer Arbeiderpartiet å stanse velgerflukten med disse forslagene?

– Vi lager aldri politikk for å score best mulig på neste måling. Arbeiderpartiet lager langsiktig politikk som skal vaere forutsigbar og ansvarlig. Vi er et styringsparti som ikke kan la oss styre av politiske vinder her og nå. Vi tror en bedre strømstøtteordning kan sikre større forankring og forståelse for våre langsiktige mål.