Et stikk til gjeldende politikk

KOMMENTAR: En god del av regjeringens energipolitikk må endres dersom de lytter til Arbeiderpartiets energiutvalg. Det er nok derfor partiledelsen har fryktet konklusjonene.

«Arbeiderpartiets energipolitikk skal bidra til at Norge fortsatt har Europas laveste strømpriser», heter det i innstillingen fra partiets eget energiutvalg, som ble levert til sentralstyret mandag.

Men er det i det hele tatt mulig, og er det mulig med dagens politikk?

Når man leser rapporten, kan det ved første øyekast virke som en kopi av regjeringens nye mantra om «mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av kraften», samt Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere», som ble lagt fram i forrige uke.

For også energiutvalget peker på både utbygging av alle former for kraft, og mye raskere. På vindkraft med lokal forankring, på mer solkraft, på hydrogen – blått og grønt, på havvind – med hybridkabler, kortere behandlingstid, energieffektivisering. Og så videre.

Konfliktene

Men så er det mer. Og her er det de store konfliktlinjene både innad i utvalget og mellom utvalget og sentrale Ap-politikere har ligget. Aftenbladet erfarer at på strømstøtteordningen, i tilnaermingen til EØS-spørsmål og i andre saker har det vaert betydelig press for å få utvalget ikke til å lande altfor langt fra regjeringens nåvaerende politikk.

For energiutvalget ser ut til, i mye større grad enn regjeringen, å ta folks og naeringslivets bekymringer og utfordringer på alvor.

For eksempel når de anerkjenner at dagens strømstøtteordning ikke er god nok, og vil ha en gjennomgang av denne, vil vurdere redusert moms og gjøre ordningen hvor flaskehalsinntektene fordeles til husholdninger i områder som har høyest strømpris permanent.

Og når de vil vurdere å ikke reinvestere i kraftkablene over Skagerrak, samt sier at kraftutvekslingskabler med Europa skal ivareta norske interesser både i form av lavere priser og økt forsyningssikkerhet.

Til forskjell fra regjeringen, anerkjenner nemlig energiutvalget at utenlandskablene har ført til betydelig økt prissmitte, spesielt i de prisområdene som er tettest knyttet til de europeiske markedene. Vi kan altså ikke bare skylde på Putin, som stort sett har vaert regjeringens fortelling fram til nå.

EØS

Energiutvalget vil utrede tiltak for å begrense urimelige negative virkninger av prissmitten fra Europa som følge av kraftutvekslingen. De vil også «bruke handlingsrommet i avtaleverket for å gi de beste betingelser for norske husholdninger, industri og naeringsliv».

Stavangerordfører Kari Nessa Nordtun, som har ledet utvalget, sa også i januar at hun mente EØS ikke er noe hinder for lavere priser i Norge. Og at det bare handler om politisk vilje og mot.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa, derimot, at han ikke kan love lavere strømpriser enn i Tyskland.

Hvorfor Ap-, ledelse- og statsråder er så redde for EU, kan man jo bare spekulere i. Spesielt når de sitter i en regjering som styrer på en plattform der det heter at de «skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen, og handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med saerlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane».

Selvmotsigelser

Utvalget er selvmotsigende på noen punkter. For eksempel når det sier at det vil etablere kriterier hvem som skal få knytte seg til nettet, og si nei til kryptovaluta og ja til eksisterende industri og fremveksten av nye grønne industrier.

Men samtidig glemmer de tilsynelatende at de sier ja til det som er den største elefanten i rommet – elektrifisering av sokkelen og LNG-anlegget på Melkøya.

«Et solid kraftoverskudd vil ideelt sett bidra til rimelige strømpriser,» heter det i rapporten. Men da må man nok velge vekk også noe annet enn kryptovaluta, i alle fall på kort sikt.

Indre stridigheter

Mellom linjene i et dokument preget av ganske runde politikerformuleringer, pirkes det likevel godt borti en del av den energipolitikken som føres av regjeringen i dag.

Med det presset som tydeligvis har vaert i prosessen før innstillingen ble levert, er det betimelig å spørre seg om statsminister Jonas Gahr Støre heller ønsker å stå fast på regjeringens omstridte løsninger og prinsipper han mener er ubrytelige, enn å forsøke å vinne lokalvalget til høsten. I så tilfelle kan vi se for oss et lokalopprør internt i Ap fra flere steder i landet.

«Situasjonen vi nå opplever kan føre til en tillitskrise mellom innbyggere og myndigheter,» skriver utvalget. Men det kan også føre til en tillitskrise innad i Ap.

Denne rapporten blir utgangspunktet for diskusjonene om Aps energipolitikk på partiets landsmøte i mai. Temperaturen i den debatten risikerer å bli så høy at det kanskje ikke engang blir nødvendig med strømstøtte.