Staten snur – kraftkommuner får beholde mer av superprofitt
OSLO: – «Ranet av Rogaland» er stanset, sier Geir Pollestad (Sp), men Kjartan Alexander Lunde i Venstre er ikke overbevist.
Regjeringen varslet i høst at vannkraftkommuner skulle få 3 milliarder mindre i rammetilskudd. Nå skal kommunene trekkes mindre på grunn av lavere strømpriser.
– Er det Robin Hood som er på ferde?
– Ja, det kan du nesten si. «Ranet av Rogaland» er hvert fall stanset, sier Geir Pollestad (Sp).
Her sikter lederen av finanskomiteen på Stortinget til noen av reaksjonene som kom på finanssjokket som rystet Rogaland fylkeskommune og flere av fylkets kraftkommuner.
Frp inviterte Stortinget til å rette opp i kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsviks «ran av kraftkommuner».
Utenfor alle rimelighetens grenser, sa fylkesordfører Marianne Chesak (Ap), som regnet med et trekk på 288 millioner kroner på grunn av høye kraftinntekter.
– Tidenes verste nyttårsgave fra noen regjering til vår region noensinne, sa Rogaland VenstreKjartan Alexander Lunde.
Nå vil regjeringen ta et betydelig mindre jafs av kraftprofitten. NRK omtalte nyheten først.
Aldri meningen
Hva dette utgjør i konkrete tall gjenstår å avklare. Selve endringen skjer i forbindelse med revidert nasjonal budsjett (RNB) i mai. Det åpnes også for en ny justering før jul om nødvendig.
– Økonomisjefene vet nå at de ikke skal overkompensere, men få rett trekk ut fra hva strømprisen blir. Så håper vi at strømprisen blir lavest mulig, slik at dealen blir dårligst mulig for staten, sier Pollestad.
– Vi skulle trekke inn noe av superprofitten, rundt 3 milliarder kroner. Forutsetningen for trekket var en strømpris på 2 kroner kilowattimen. Heldigvis ser strømprisen ut til å bli lavere. Problemet var at en del kommuner og fylkeskommunen lå an til å få et så stort trekk at de i verste fall gikk i minus. Det har aldri vaert meningen at skulle skje. Fylkeskommunen, Sauda, Suldal, Lund og Sandnes har tatt opp dette med oss, og nå varsler vi at trekket skal skje ut fra kraftprisen. Det vil skje i RNB, sier Pollestad.
– Har opprøret fungert?
– De saklige, gode argumentene har fungert. Vi har fått meldinger om uholdbare situasjoner for mange kommuner og fylkeskommunen. Vi ønsket ikke å ta så mye som det lå an til å bli. Det hjelper å gi beskjed. Vi lytter jo.
Han utdyper «konseptet» slik: – Prinsippet blir at kommunen skal beholde konsesjonskraft som at prisen var på 70 øre. Så justeres resten. Det betyr at de berørte kommunene vil sitte igjen med mer penger enn vanlig - men superprofitten skal fortsatt inn, sier han.
– Kommuner som har hatt konsesjonskraft, får en andel av kraften som produseres i sin kommune. De lå an til å sitte igjen med enormt mye penger hvis vi ikke hadde gjort noe. For å unngå det, og sikre tilgang på penger i systemet, i stedet for at eksempelvis Sauda skulle sitte på en enorm superprofitt alene, så valgte vi å trekke inn noe av det, sier han.
– Vi la en strømpris på 2 kroner til grunn. Så trakk vi 1 krone og 30 øre for å komme ned på 70 øre. Når strømprisen blir mye lavere enn 2 kroner, risikerer jo kommunene at vi trekker mer enn de har i inntekter. Det unngår vi nå.
– Dere er glad i denne 70-øregrensa?
– Ja, det er nivået vi har brukt i flere ordninger. Det viktigste er at fylkeskommunen og de andre kommunene nå får en svaert viktig avklaring, slik at de ikke kutter for å ha råd til regningen til staten, sier Pollestad.
Han legger til følgende: – Venstre har foretatt likt trekk som oss. Høyre, Frp og KrF har foretatt et større trekk enn oss, sier han.
Delte meninger på fylket
– Veldig gledelig at regjeringen har lyttet til våre innspill. Dette er en modell som er i tråd med det vi har sett for oss. Den første modellen tok fra oss alle inntekter, ikke bare ekstraordinaere inntekter, sier fylkesordfører Marianne Chesak.
Fylket får nå beholde alle inntekter opp til 70 øre/kWt. Utover dette trekkes rundt 95 prosent av verdien.
– Dette gir oss forutsigbarhet, slik at vi har grunnlag for å lage budsjett og slipper ekstraordinaere trekk, forklarer Chesak.
Kjartan Alexander Lunde i Rogaland Venstre er ikke like fornøyd.
– Det er stor usikkerhet hva dette betyr for Rogaland fylkesleder kommune og kommunene i Rogaland ettersom det ikke er noe sum som tilbakeføres eller kraftpris som skal legges til grunn fra Kommunaldepartementet. Så dette må det komme tall på, før det kan tas for god fisk.
– Og så er det jo dette «ranet» som skal pågå i alle år fra 2024, som samme departement har sendt på høring. Rogaland vil tape oppimot 300 millioner kroner årlig dersom Ap/Sp-regjeringen går videre med forslaget om nytt inntektssystem og vedtar det. Den nye modellen vil bety en massiv omfordeling av penger fra kystfylkene til Akershus, Oslo, Østfold og Innlandet. Da blir det store kutt i skole, kollektivtransport og kulturtilbudet i Rogaland, advarer Lunde.
Halvering for Sandnes
Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) opplyser at kommunen ser ut til å slippe unna med et trekk på 70 millioner kroner, i stedet for 141 millioner.
– Opprinnelig hadde vi budsjettert med rundt 50 millioner kroner i trekk, så dette er ganske i naerheten av det vi trodde. Ikke så galt, selv om vi ikke liker det, sier Wirak.
– Dette har vi brukt mye tid på. Kjekt at vi faktisk når fram. Alle kan gjøre feil, det viktigste er at de blir rettet opp, sier Inger Helen Aanestad i Sandnes Sp.
Den nye modellen vil bety en massiv omfordeling av penger fra kystfylkene til Akershus, Oslo, Østfold og Innlandet. Da blir det store kutt i skole, kollektivtransport og kulturtilbudet i Rogaland.
Kjartan Alexander Lunde ( V)