Kina får en stadig større rolle i «USAs bakgård»
SØR-AMERIKA: Når latinamerikanske land trenger raske penger, ringer de ikke lenger til USA. Tidligere var det USA som satte dagsorden, men nå ringer de heller til Beijing.
Da den argentinske provinsen Jujuy i fjor sto pengelens, uten midler til å utvide et av LatinAmerikas største solcelleprosjekter, valgte man å gå til Kina for å finne finansiering. Det viste seg å vaere en god beslutning.
Den kinesiske eksport- og importbanken finansierte 85 prosent av utvidelsen uten å nøle, og prosjektet er allerede godt i gang.
Saken står som ett av mange eksempler på at Kina står øverst på telefonlista når latinamerikanske land må ha raske pengetilskudd. Tiden da USA uten konkurranse satte dagsorden i regionen, er over. I dag har Kina funnet utallige veier inn i regionen, og i takt med at Washington, D.C. har mistet interessen for sin «bakgård», har Beijing fylt tomrommet og vel så det.
Kina største handelspartner
Det er 20 år siden Kina begynte å interessere seg for Latin-Amerika. Det sammenfalt med at stormakten ble med i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Siden den gang har kinesisk handel med de latinamerikanske landene økt med gjennomsnittlig 30 prosent hvert år, og utgjør nå rundt 4500 milliarder norske kroner per år. Kina er Sør-Amerikas største handelspartner og den samlede regionens nest største partner etter USA. Kina har signert frihandelsavtaler med en lang rekke latinamerikanske land.
Men det som startet som «vanlig» handel og en umettelig kinesisk hunger etter saerlig søramerikanske råvarer som litium, kobber, soyabønner og olje, har raskt utviklet seg til kinesiske ambisjoner om å få fotfeste på andre områder i regionen.
Med lån til latinamerikanske land for tilsvarende 1400 milliarder norske kroner, har den kinesiske eksport- og importbanken på kort tid blitt en av regionens største kreditorer, og Kina har til og med fått stemmerett i Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB).
Mengder av prosjekter
Utover direkte lån til regjeringer er de fleste kinesiske investeringer konsentrert om energiutvikling, oljeraffinerier og infrastruktur, og Kina har en finger med i spillet i mer enn 50 store prosjekter i 15 latinamerikanske land.
Som en del av sitt såkalte «Belt and Road»-initiativ – like ofte omtalt som «Den nye silkeveien» – har Kina bygget demninger, havner og jernbaner, alt med henblikk på å få kinesiske varer til europeiske og amerikanske markeder så raskt og effektivt som mulig. Kinesiske investeringer har også havnet i sol- og vindkraftprosjekter, og da ikke minst solcelleprosjektet i Jujuy.
I Latin-Amerika, som ellers i verden, bruker Kina sin økonomiske styrke til å søke diplomatisk innflytelse. President Xi Jinping har besøkt Latin-Amerika 11 ganger siden han kom til makten i 2013, og har signert strategiske partnerskapsavtaler med Argentina, Brasil, Chile, Ecuador, Mexico og Peru. Med pisk og gulrot har Beijing lagt hardt press på latinamerikanske ledere, saerlig med henblikk på å øke Taiwans isolasjon.
Mens hele regionen anerkjente Taiwans selvstendighet for 20 år siden, er det nå kun åtte land som gjør det. Senest har Kina lovet både Den dominikanske republikk og Nicaragua store investeringer mot å vende ryggen til Taiwan og anerkjenne øystaten som en del av Kina. USA er nervøs
Fra Washington, D.C. ser man med stor bekymring på Kinas økende innflytelse i Latin-Amerika, ikke minst i lys av at spenningene mellom de to supermaktene også er økende.
Thiago de Aragao, strategidirektør i Arko Advice, en av LatinAmerikas største konsulentfirmaer, mener at USAs bekymring i stor grad skyldes at de ikke forstår Kinas strategi i Latin-Amerika.
– USA har tradisjonelt sett på
Latin-Amerika som en region full av ugress og problemer, og når man ser på Washingtons prioriteter, så handler det om narkotika, ulovlig migrasjon og korrupsjon. Kina ser derimot på regionen som et sted fullt av muligheter, og tilbyr et pragmatisk samarbeid som gagner begge parter, og ofte på kort sikt. Det liker latinamerikanske ledere, for det passer godt med regionens mentalitet, sier Thiago de Aragao til den internasjonale nettavisa The Diplomat.
Det er denne typen innflytelse USA nå er redd for, og kanskje er det i ferd med å demre for amerikanske politikere at deres tilnaerming til Latin-Amerika burde vaere annerledes.
Den republikanske senatoren Bill Cassidy fra delstaten Louisiana har for eksempel lansert et omfattende lovforslag som har et spesifikt mål om å demme opp for Kinas innflytelse i LatinAmerika. Forslaget omfatter mer handel mellom USA og de latinamerikanske landene, men i stor grad også regional integrering, kulturutveksling og et større fokus på positive muligheter enn på «ugress og problemer».
Mens hele regionen anerkjente Taiwans selvstendighet for 20 år siden, er det nå kun åtte land som gjør det.