Les en bok, stupid. Eller spill data. Hva med ja takk, begge deler?
STAVANGER: KRISE!, roper bibliotekarene og resten av bokfolket; barna leser ikke lenger. Så roper de HÅP! og legger fram den ene kampanjen etter den andre.
250 bokelskerne var samlet til Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger. Temaet er «Krise», og bibliotekarer, forfattere, forlagsfolk og andre med trassig tro på bøkenes verdi samles til foredrag og idédugnader.
Om hvordan miljøkriser og kriger og andre grufullheter presenteres for barn.
Men også om den krisen boken, og lesingen, står i. Folk leser mindre, ikke minst leser barna mindre – og de leses mindre for.
Tvillingordet til «krise» er «håp», og derfor er programmet også fullt av de gode eksemplene, metodene som virker – eller metodene bokmenneskene håper skal virke.
Heng med – her er noen av dem:
1. Rydd tid – bare bestem deg!
Fire barske gutter fra Sandnes sitter foran en stappfull kinosal.
De er elever i videregående skole, to av dem spiller fotball, to er russ i år, en av dem drømmer om Lamborghini i Oalsgata, og alle har bestemt seg for å rydde tid. Til bøker?
Klart de har tid!
Kompisene deres bruker jo en time eller to på tiktok ellerhvadetnåer hver eneste kveld, men Ramin har bestemt seg for å lese 30 minutter i stedet.
– Da sover jeg bedre, sier han, og kvinnene i salen, ja, minst ni av ti i kinosetene er damer, sukker lykkelige «Jah ...» – omtrent som deres bestemødre gjorde på bedehuset i gamle dager når predikanten sa noe vakkert og viktig og klokt.
– Og da er jeg mer opplagt dagen etter.
«Jah ...!»
– Og så får jeg bedre kontroll på følelsene mine, fordi jeg har laert å konsentrere meg, fordi jeg trener hjernen.
«Jah ...!».
De fire har litt ulik bakgrunn. Noen ble lest for da de var små, andre ikke. Noen likte å lese på barneskolen, men mistet det som tenåringer. Noen bare bestemte seg for å begynne å lese fordi en klok voksen sa at det var smart.
Men hvorfor leser de? Magnus Soma Bjørnbekk, Essey Simon, Ramin Al-amirtaha og Aimar Ajax Chirico svarer hver for seg, men de er helt samstemte:
Fordi det hjelper dem å koble av. Og fordi de laerer av det.
– Jeg er blitt bedre til å lytte, bedre til å kommunisere, sier Aimar.
– Jeg har laert mer fra bøker enn på skolen, sier Ramin, som gjerne leser bøker om å starte business.
– Jeg begynte fordi jeg fant en bok som handlet om sånne som meg, sier Essey.
Fotball, altså, «Bare spille ball» av Michael Stilson. Der fant han andre som kunne ha en dårlig trening, eller kamp, andre som balet med tanker du ikke alltid deler med kompiser.
2. Les høyt, pappa!
Fortsatt tror firerbanden mange mener det er nerdete å lese bøker. Kompisene kan nok flire litt innimellom, men guttene anbefaler det gjerne, de er «nesten forelsket i å lese», som Ramin uttrykker det.
– «Jah ...!»
– Mange gutter har nok bestemt seg for at bøker er kjedelig. Hvis flere tøffe mannfolk kunne anbefale gode bøker, ville kanskje flere gutter lese, sier Magnus.
– Og hvis fedre leser høyt for barna, ikke bare mødrene!
3. Les – og få premier!
Guttene i kinosalen er vant til å konkurrere. To av dem spiller fortsatt fotball, en av dem drømmer om proffkarriere, de to andre sluttet for ikke lenge siden.
Konkurranse motiverer, altså. Premier likeså.
– Sommerles var min vei inn i dette, sier Essey.
– Mor mente jeg burde lese mer, og så ga det mersmak. Først var premiene viktig, så ble lesingen bare kjekkere og kjekkere.
Sommerles, altså, en nasjonal lesekampanje for 1. til 7. klasse. Fjorårets regnskap viste at 162.000 gutter og jenter leste over 2,2 millioner bøker i løpet av sommeren. Og bibliotekarene delte ut 200.000 premier.
4. Finn den perfekte boken
Fotballgutten Essey fant fotballboken «Bare spille ball», og dermed var døren åpnet. Det høres kanskje unødvendig ut, men det finnes faktisk en egen metode for å finne rett bok til rett leser: Lesersørvis er blitt en stor greie i bibliotekbransjen.
Utgangspunktet er amerikansk, «Readers Advisory», og Vanja Øyrås hentet metoden og boken hjem til norske forhold.
Så hvis en gutt er interessert i fotball, er det bare å finne fram en fotballbok?
Hakket mer avansert enn som så. Her snakkes det om appellfaktorer, altså forsøk på å finne ut hva den enkelte leser liker: Er det viktig at tempo er høyt? Er karakterene, hovedpersonene, viktigst?
Betyr stemningen mest?
Hva med rammen rundt historien; fortid, framtid, nåtid, storbyjungel eller bare jungel? Handlingen og tema, kanskje? Og hva med språket? – Hovedpoenget er å ta utgangspunkt i det leseren allerede liker, sier Linn T. Sunne, rådgiver ved Innlandet fylkesbibliotek, bibliotekar, forfatter og laerer. Hun har bearbeidet metoden og laget håndboken «Lesersørvis til barn».
Omtrent som algoritmene til Netflix, dette? Basert på hva du
tidligere har sett, eller lest, så dukker denne filmen, eller boken, opp i listen din?
Litt sånn, ja.
Sunne medgir at dette ikke høres oppsiktsvekkende nytt ut, bibliotekarer og laerere har jobbet slik i alle år. Men verktøykassen er ryddet, metoden systematisert.
– Har bibliotekarer, eller laerere, tid til å ta imot enkeltlesere til litteraer konsultasjon?
– Det tror jeg, ofte vil de nok finne fram til gode bokforslag ganske raskt. Står vi foran hele skoleklasser, kan vi vaere mer generelle.
Eller som ved Sølvberget gjør i voksenversjonen: Legger ut enkle brosjyrer: «Liker du psykologisk krim? Da bør du sjekke disse bøkene». Eller «Kjaerlighet i alle varianter». Eller «Fortellinger fra krigen». Eller «Skilsmisse – fra barnas synsvinkel».
Forresten: I lesersørvisen for barn er det ikke bare de seks faktorene som er med. Her er også en sjuende, også: Bilder og illustrasjoner.
5. Sluk en bildebok
Bilder og illustrasjoner er et must når bibliotekar og prosjektleder
Mikaela Wickström og forfatter og illustratør Nina Nordal Rønne presenterer Den Nordiska Bokslukaren. Her er det nemlig bare plass til bildebøker – og ikke nok med det: Bøkene de løfter fram, må vaere nominert til Nordisk Råds Barne- og Ungdomslitteraturpris.
– Rimelig smalt?
– Prisen er delt ut i ti år, og over 50 bildebøker er nominert, så vi har en del å ta av, forsikrer Wickström.
Sammen med Rønne og andre i den nordiske arbeidsgruppen har hun laget opplegg for 37 bildebøker.
– Vi ønsker å treffe lesende voksne, altså de som leser for barn opp til 12 år. Og materialet vårt er lett tilgjengelig.
Altså: Hvem som helst kan laste ned enkle opplegg fra bokslukaren.org.
– Alle oppleggene er på to A4sider og består av en kort presentasjon av boken, og oppgaver på ulike nivå.
En finsk bildebok er eksempel: Den handler om to ekorn som krangler om nøtter – og det funker for alle barn, alle vet hva en krangel er. Men historien handler også om den finske borNorsk gerkrigen i 1918, og om trusselen fra Russland. Da blir det mer å jobbe med for større, modnere barn.
Prosjektet, som er inne i sitt tredje år, følges av et forskningsarbeid som ennå ikke er ferdig. Men så langt har tilbakemeldingene vaert bare positive – fra barnehager, skoler og foreldre. Derfor håper Wickström at arbeidet skal forlenges.
6. Gjør det lettere, hvis du vil
Den nordiske bokslukeren sikter mot alle – leseappen Maneno er til for barn med lesevansker.
– Mange barn spiller dataspill, og der starter egentlig Maneno, sier Therese Solbjørg og Ida Moe. De jobber begge ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek som har 45.000 registrerte lånere under 16 år. Maneno-appen er bare tilgjengelig for bibliotekets brukere, og er ment for barn mellom åtte og tolv, drøyt 10.000 gutter og jenter totalt.
– Så langt har 2000 personer lastet den ned, men vi håper flere vil ta den i bruk.
– Hvorfor ikke gjøre den tilgjengelig for absolutt alle?
– Foreløpig er den knyttet til lyd- og blindeskriftbibliotek, men i Danmark, der appen er utviklet, er den åpen for alle. Så: Hva gjør den egentlig? Den premierer lesing. Men først hjelper den barnet, eller den voksne, å finne bøker som passer. Du kan velge mellom lyd, kombinasjon lyd og skrift, ulike skriftstørrelser, ulike bakgrunner, ulike tema.
Og premien?
Mynter og diamanter som kan brukes til å gjøre dragen større, eller kle den opp. Velkjent fra dataspill, som ungene allerede kjenner.
Og ja, det hender at noen foreldre er skeptiske, medgir Maneno-bibliotekarene, spiller ikke ungene nok på dataen, liksom?
7. Spill data, stupid! Og les!
Den har Karen Birgitte Borud hørt mange ganger.
Også i egen familie. Da hun var ungjente og familien fikk sin første spillkonsoll i hus, skulle den få navn. Det var en slags tradisjon i familien, alt skulle navngis. Mor i huset var raskt ute med sitt forslag: «Tidstyven».
Nå er Borud blitt bibliotekar, berget inn i bøkenes verden, så å si. Men hun har på ingen måte forlatt spillverdenen, så langt derifra!
– De som leser bøker, tenker ofte på gaming som hjernedød underholdning, kanskje også som første steg mot vold og krim og alt som er faelt, sier hun.
– Men de som gamer, er ofte like fordomsfulle: Lesing smaker lekser, det er gørr og virkelig bortkastet tid.
Selv er hun ivrig gamer. Og ivrig bokleser. Derfor tror hun spillverdenen kan vaere inngang til rike litteraere opplevelser – og motsatt.
Selv bruker hun lesersørvis (punkt 4 i denne listen) når hun anbefaler bøker til gamere: Er det tempo du er ute etter? Eller vil du bli kjent mer karakterene? Og så videre, og så videre.
– Spill og litteratur har jo mye felles: De gir oss mulighet til å utforske andre verdener, de lar oss le og gråte, tenke og laere, de underholder, de forteller historier.