Følelser fra Christiana i caps lock
PLATE: Det er som om bandet kan konvertere ethvert minne eller traume om til en hit, som ser ut til å treffe både løse fugler og kidsa i Baerum.
Lukas Graham:
4 (The Pink Album) (Universal)
You can't get clean while you're rolling in the shit, synger vokalist og låtskriver Lukas Graham Forchhammer på åpningslåten til bandets fjerde album.
En setning som fint oppsummerer universet til «4 (The Pink Album)».
Til Stavanger
Lørdag 11. februar inntar danske Lukas Graham Stavanger konserthus. Ett av flere stopp på en større norgesturné.
I slutten av januar slapp bandet, med låtskriver og vokalist Lukas Graham Forchhammer i front, sitt fjerde-ish album.
Best kjent er de for hitene «7 years» (som har tippet godt over en milliard streams), «Mama Said», og «Happy Home» fra 2016. Bandet fikk dog suksess i hjemlandet allerede i 2012.
Bandet har siden starten vaert kjent for sine svaert personlige og selvbiografiske tekster. Som, i hvert fall i begynnelsen av karrieren, hovedsakelig tok for seg oppveksten til frontmannen. For der er det mye inspirasjon å hente. Forchhammer ble blant annet født på en sofa i Fristaten Christiania – et alternativsamfunn i København. Beskrivelser og refleksjoner av barndom, utenforskap, utfordringer og oppturer er noe Forchhammer kan.
Ytterpunkter
Historiefortellingen kan minne om tidlig Ed Sheeran. Her er bandet gull, men viser seg ikke fra sin beste side på dette albumet.
Tidligere har lynne og stil minnet om en blanding av Elton John og Maroon 5. Litt av en miks, men her snakker vi om folk som liker å mikse:
Lukas Graham er et popband. Men de liker også soul, r & b og har noen låter som leker med både hiphop og rock. Låtmessig svinger de mellom ytterpunktene store anthems og smør-ballader. Følelsene – de uttrykkes i klartekst og caps lock.
Edruelig
På bandets fjerde album har vokalisten sluttet å drikke – noe man kan skjønne uten å lese det i presseskrivet: «4 (The Pink Album)» baerer preg av forkynning om det edru liv – det bedre liv. Om tendensen i tekstene er irriterende eller oppløftende har undertegnede funnet at er opp til dagsformen.
Lydbildet er ikke lenger like dramatisk og Elton Johnsk. Det er enklere, men Lukas Graham byr likevel på et varmere og mer fyldig landskap enn det man kan finne i popmusikken som trender nå. Albumet har mange låter som setter kroppen i gang, men har også noe fyllstoff (f.eks. «Wish you were here»), som ikke metter godt nok.
Blåsere, strykere og tangenter brukes flittig. På mange måter kan albumet oppleves som umoderne, med grep som sender tankene mot tidlig 2010-tall, uten at det er å regne som negativt.
Sårt generisk
«4 (The Pink Album)» er Lukas Graham i en mer striglet og forenklet variant. Sårheten er der, men mer generisk. Likevel, man kan ikke nekte for at Lukas Graham har en saeregen stil – spesielt med tanke på vokal og historiefortelling.
Beste spor: «Share that love».