Ordfører sikret unik avtale – går videre med 250 meter høye turbiner
SOKNDAL: En unik vetorett kan øke sjansene for at en ny vindpark til rundt 600 millioner kroner i Dalane sendes videre til myndighetene i Oslo.
Norsk Vind har inngått en avtale som sikrer Sokndal kommune begge hender på rattet, null risiko for statlig overkjøring og alle muligheter til å si nei – selv hvis politikerne først sier «ja, du er videre til Oslo».
For det er her planene for Moldalsknuten vindkraftverk står og vipper akkurat nå.
Sokndal-ordfører Jonas Andersen Sayed (KrF) sier i kommunestyret mandag ja til at Norsk Vind skal få melde Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Oslo om at de kommer tilbake med en detaljert konsekvensutredning.
Med én stemmes overvekt sa formannskapet nei, men utfallet er ifølge ordføreren helt åpent før mandagens episode av vindkraftthrilleren i Sokndal.
– Vi skal ikke si ja eller nei til vindmøller mandag, men ja eller nei til mer kunnskap, sier Sayed.
Oppstart i 2026?
Med god glid håper Norsk Vind å sette 7–11 vindturbiner i drift fra høsten 2026.
Moldalsknuten fikk konsesjon allerede i 2015, men ble aldri realisert. Ifølge Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind, er det snakk om investeringer for mellom 550–600 millioner kroner.
Det er ikke unikt.
Det spesielle er betingelsene som ble inngått 12. januar mellom kommunen og selskapet: Ikke under noen omstendigheter skal Norsk Vind gå videre med prosjektet dersom flertallet i kommunestyret er negative til det.
Dersom politikerne snur og sier nei, vil det ikke få rettslige eller økonomiske konsekvenser for kommunen.
Ifølge Skorpen gir avtalen kommunen 100 prosent anledning til å skrinlegge prosjektet etter høringsrunde og konsekvensutredning.
– I så fall trekker vi søknaden og ber myndighetene stoppe behandlingen. Da blir det ikke noe for statlige myndigheter å gå videre med.
– Hvorfor inngår dere en sånn avtale?
– Vi ser at lokalpolitikere er utrygge på hvor reelt det er at de virkelig har hånden på rattet. Vi mener det nye konsesjonsregimet er tydelig på at kommunen har det siste ordet, men siden det fortsatt hersker en viss tvil, forplikter vi oss i en skriftlig avtale der all tvil fjernes.
– Er dette en ny greie?
– Ja, i form av at det svarer opp utryggheten knyttet til om nasjonale myndigheter kan overkjøre lokaldemokratiet. Det er noen få eksempler på at utbygging har skjedd i statlig regi på tross av en kommunes ønske, men denne avtalen sørger for at så ikke kan skje i Sokndal, sier han.
Vindkraftmekka
Moldalsknuten blir omringet av Tellenes vindkraftverk sine 50 turbiner, hvorav 38 er i Sokndal.
– I Tellenes ble fire turbiner bygget i nedslagsfeltet til drikkevannet vårt med statlig plan og mot kommunens vilje, sier Sayed.
Han tror slike eksempler har skapt mistillit mot det norske vindkraftregimet. Selv om det nå skal bli kjappere tidsfrister og makt og myndighet til kommunene i plan- og bygningsloven, ser ordføreren at vindkraftmotstandere fortsatt tolker visse formuleringer dit hen at statlig overkjøring vil bli mulig.
– Når staten ikke har gitt oss en krystallklar vetorett, så har vi i stedet sikret oss en juridisk bindende avtale som sikrer kommunen vetorett.
– Oppfordrer du andre kommuner til å sikre seg det samme?
– Ja, egentlig. Det kan bidra til å senke skuldrene litt og få et godt faktagrunnlag på bordet før man reelt sier ja eller nei til et vindkraftprosjekt. Slik kan vi heller bruke tid på faktiske konsekvenser, både positive og negative effekter, sier han.
Verdiskaping
Kommunen ser for seg å dra inn 7,2 millioner kroner årlig, altså 180 millioner kroner fra eiendomsskatt og produksjonsavgift i konsesjonsperioden på 25 år. Fordeler fra en eventuell utbyggingsavtale vil komme i tillegg.
Fra det eksisterende vindkraftverket på Tellenes har kommunen årlig fått 7 millioner i eiendomsskatt. Fra og med neste år vil de få det samme i produksjonsavgift, ifølge ordføreren.
– Uten inntektene fra Tellenes kunne vi ikke ha styrket de kommunale tjenestene og gjennomført så mange prosjekter de siste årene, sier Sayed.
– Hvis det er én plass der det skal bygges ut flere turbiner, så er det her. Samtidig er det legitimt å spørre hvor mye av byrden Sokndal og Dalane skal ta. Vi har bygget ut mer kraft enn vi bruker, vi leverer vann- og vindkraft og mineraler. Et sted må man si stopp. Derfor er jeg ikke kategorisk på at vi bør bygge ut mer,
men jeg er kategorisk på at dette fortjener å bli vurdert.
– Hva med opptil 250 meter høye vindturbiner?
– Det tar vi ikke stilling til nå, men jeg er umiddelbart skeptisk til mye høyere turbiner enn det vi allerede har. Visuelt blir ikke disse synlig fra andre plasser enn der Tellenes allerede er synlig, sier Sayed.
Skorpen minner om at det ikke var nok konflikter til ikke å gi konsesjon i 2015. Nå skal nye runder tas, og Norsk Vind vil bygge videre på prinsippet om å etablere seg i tilknytning til eksisterende vindkraftstruktur. Det resonnerer også godt hos Energikommisjonen, som nylig presenterte sine funn.
– Vårt prosjekt er omringet av vindturbiner fra Tellenes på tre kanter, motorsportsenteret og
Titania-gruver. Det er planer om ytterligere deponi på land. Hvis det er noe sted i Norge, med eksisterende infrastruktur der vi kan fortette og oppføre litt flere turbiner – så er det nettopp her.
– Det er dette prosjektet som gir mest mening og er mest logisk i Norge akkurat nå?
– I våre øyne er det det, ja.