Forstå gass og strøm og sånn

ENERGI: Gassprisen er på vei ned. Det er dårlig nytt for Equinor og statens inntekter etter rekordåret 2022. Men det senker strømprisen, og det er jo bra for deg og meg. Eller hva?

De totale norske petroleumsinntektene for 2022 er anslått til 1316 milliarder kroner. Ingen vet nøyaktig før det endelige statsregnskapet er klart i april. Men det er i hvert fall over tusen milliarder mer enn det som ble beregnet i statsbudsjettet for året som gikk. Det er høye gasspriser, på grunn av energiunderskudd i hele Europa, som har skapt de ekstraordinaere inntektene.

1. Norsk gasseksport

Norge eksporterte i fjor 116,9 milliarder kubikkmeter gass via gassrørledninger. Det tilsvarer rundt 1286 terawattimer energi, ifølge Gassco, Norges statseide transportselskap for naturgass. Én terawattime er det samme som en milliard kilowattimer, så det utgjør mye energi. Én kubikkmeter tilsvarer volumet av en kube der hver side er én meter.

Tyskland var den største importøren med 54,8 milliarder kubikkmeter, som er omtrent 642 terawattimer. Deretter kom Storbritannia med 27,9 milliarder kubikkmeter, eller 307 terawattimer.

Frankrike importerte 17,8 milliarder kubikkmeter, eller 196 terawattimer fra Norge, mens Belgia tok imot 15,6 milliarder kubikkmeter som tilsvarer omtrent 172 terawattimer.

Til sammenligning brukte vi totalt 133,5 terawattimer med strøm i Norge i fjor.

Takket vaere den nye Baltic Pipe-rørledningen vil Polen i år kunne importere rundt 10 milliarder kubikkmeter, eller omtrent 120 terawattimer gass fra Norge.

Flytende naturgass (LNG) levert via skip kommer i tillegg, og er også en del av de totale petroleumsinntektene.

2. Gassprisen var stabil

Fra 2011 til 2021 holdt prisen på gass seg stort sett mellom 100 og 300 kroner per megawattime. Én megawattime er det samme som 1000 kilowattimer. I denne perioden utgjorde norsk gass 19 prosent av all gassimport til EU, inkludert Storbritannia.

Jevnt over lå de norske petroleumsinntektene på mellom 270 og 556 milliarder kroner årlig på denne tiden.

3. Gassprisen stiger

Høsten 2021 begynte gassprisene å stige, da Russland strupte gasstilførselen til Tyskland. I desember passerte prisen 1800 kroner per megawattime. Dermed var energikrisen et faktum og energiprisene røyk i vaeret.

24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina. På grunn av høy risiko for enda mindre gassimport fra Russland, fortsatte prisen å stige.

Da leveransene gjennom gassrørledningen Nord Stream fra Russland til Tyskland stoppet helt opp, kom prisen på gass opp i over 3000 kroner per megawattime, og siden gass er en viktig del av den europeiske energimiksen sendte dette strømprisene gjennom taket.

På den annen side: Høye priser er gode nyheter for alle som har noe å selge, som for eksempel Equinor og dermed Norge, altså du og jeg.

4. Norges inntekter

Norge får inntekter fra petroleumsvirksomheten gjennom fire inntektsposter:

Skatter

Areal- og miljøavgifter

SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement)

Utbytte fra Equinor

De største inntektene kommer fra skatter og statens direkte økonomiske engasjement, som er alle statens eierandeler i norsk oljenaering utenom Equinor. Disse forvaltes av Petoro som holder til i Bjergsted.

I 2021 var petroleumsinntektene 305,6 milliarder kroner. Av disse var 196,8 milliarder fra SDØE, 91,1 milliarder fra skatter, 11,2 milliarder i utbytte fra Equinor og 6,5 milliarder i avgifter.

Men gassprisen alene har ikke skapt de høye strømprisene. Her er noen andre forhold som har bidratt:

Høy kullpris

Dyrere klimakvoter

Lite vann i vannkraftmagasinene

Mindre vind enn vanlig Utenlandskablene

... og dermed er vi kommet til en annen type energieksport vi driver med i Norge: Elektrisitet gjennom kabler til utlandet.

5. Utenlandskablene

Norge har 17 utenlandskabler som kopler det norske strømnettet sammen med resten av Europa.

Det er ikke slik at kablene bare tapper strøm ut av Norge. Strømmen i kablene går begge veier, men bare én vei av gangen, og den vil alltid gå dit det er minst strøm og høyest pris. Ideen er at overskudd ett sted erstatter underskudd et annet sted.

Den første kraftlinjen ut av landet ble strukket fra Trøndelag og over svenskegrensa i 1960. Den ble raskt omtalt som en suksess. Sommeren ble tørr, og det var kraftunderskudd i Trøndelag. Da kom det godt med å kunne importere svensk kraft.

I dag har vi linjer til i alt sju land: Sverige, Russland, Finland, Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland. Ifølge Statnett er det liten eller ingen aktivitet i kabelen til Boris Gleb i Russland. Hvis landet vårt ikke hadde

vaert på nett med omverdenen, måtte vi ha bygget ut kapasitet til alltid å kunne takle den kaldest tenkelige vinterdagen. Det ville vaert kostbart, og hadde skapt overkapasitet 99,9 prosent av tiden.

6. Kraftinntektene

Norge produserte 146 terawattimer strøm i 2022, ifølge Statnett. Og nå en kjapp repetisjon: Én terawattime er det samme som én milliard kilowattimer. Ganske mye strøm, altså.

Vi brukte 133,5 terawattimer, eksporterte 25,7 terawattimer og importerte 13,2 terawattimer.

Sverige importerte mest strøm fra Norge, deretter kom Tyskland, Danmark og Storbritannia. Vi mottok mest strøm fra Sverige, deretter Danmark, Storbritannia og Tyskland.

Statkrafts inntekter som oppstår når strøm overføres mellom områder med forskjellig etterspørsel og pris, kalles flaskehalsinntekter. I 2021 utgjorde disse inntektene 5,1 milliarder kroner. I 2022 havnet de på rekordhøye 21,7 milliarder kroner.

Deler av disse inntektene er tilbakebetalt til nettkundene i løpet av året, slik at kundene til sammen har fått rundt 11 milliarder kroner i lavere kostnader i 2022, ifølge Statnett.

Kilder: Faktisk.no, Statnett, Regjeringen, Gassco, NRK, E24, Nationen, Equinor,