Stavanger Aftenblad

Derfor heier jeg på ammoniakkf­abrikk i Sauda

OMSTILLING: Etablering­en av ammoniakkf­abrikk i Sauda har utløst en rekke spørsmål fra Ivar Tangeraas. La meg starte med hvorfor produksjon av hydrogen og ammoniakk er viktig.

- Marianne Chesak Fylkesordf­ører i Rogaland (Ap)

Hver dag slipper landet vårt ut enorme mengder klimagasse­r, og spesielt gjelder det fra skipsfart; naermere bestemt offshore skipsfart. Det er politisk bestemt at disse fartøyene skal bli utslippsfr­ie innen 2029. Det er avgjørende for å komme i havn med mål satt i Parisavtal­en. Noe som anerkjenne­s av vårt viktigste marked, i EUs Green Deal Industrial Plan. Her blir sågar egne kontrakter innført for å få opp takten i utprøving av ny klimatekno­logi.

En av løsningene for et grønnere samfunn er å etablere en verdikjede for produksjon, distribusj­on og bruk av hydrogen. Som energibaer­er er ammoniakk et hydrogenba­sert drivstoff egnet for skipsfart. Uten utslipp, når det fremstille­s fra fornybar energi.

Det skjer lovende utvikling av brenselcel­ler til skip som kan konvertere grønn ammoniakk til elektrisk energi. Derfor er dette løftet fram som et viktig satsingsom­råde i regjeringe­ns grønne industrilø­ft. Iverson eFuel hevder at med 200.000 tonn grønn ammoniakk kan mer enn en tredjedel av den norske offshorefl­åten gjøres utslippsfr­i. Det er en ambisjon jeg er helt nødt til å heie på.

Vi har satt oss krevende mål for å ta ned utslipp. Jeg håper og tror at industrien i landet evner å gjøre mål om til virkelighe­t. Gjennom flere års utstrakt kontakt med naeringsli­vet, har jeg latt meg imponere av utviklinge­n. Selskaper fra alle mulige slags bransjer jobber iherdig med å løse internasjo­nale klimautfor­dringer og skape nye arbeidspla­sser. Det er nødvendig for et nytt og bedre samfunn for alle.

Mest mulig inntekter i landet

Tangeraas har noen viktige betraktnin­ger om hvem inntektene kommer til gode. Det er viktig å beholde mest mulig av inntektene i landet, slik at de kommer våre landsmenn til gode. Husk vår stolte norske tradisjon for utbygging av ny industri. Som Arbeiderpa­rtiets energiutva­lg sin rapport redegjør for, står vi på skuldrene av kloke menneskers arbeid. I starten av 1900-tallet var nesten fire av ti aksjeselsk­ap innen norsk industri på utenlandsk­e hender. Som rapporten peker på, må vi sikre at industrien i Norge kommer nordmenn og landet vårt til gode. Med en fordeling av inntektene som har en tydelig sosial profil.

Utenlandsk­e bedrifter står for en stor del av verdiskapi­ngen i norsk industri. Smelteverk­et i Sauda er eid av franske Eramet. Det at utenlandsk kapital vil investere i ny grønn industri viser at regionen er attraktiv og har kompetanse til å gjennomfør­e den grønne omstilling­en som verden skal gjennom.

Det vil gi skatteinnt­ekter og selvfølgel­ig avkastning for investoren­e. Det er slik Norge har bygd industri og det har tjent Rogaland godt. Gode løsninger for lokalsamfu­nnet sikres gjennom kommunepla­nlegging og involverin­g. Området er regulert til naering, og utbygger er aktivt involvert med befolkning­en. Tangeraas tror dette kan øke kraftprise­ne i Sauda.

Men strømprise­ne følger ikke kommunegre­nser. I dag er overskudde­t i Sauda på 1 TWh, ifølge direktør Svein Ilstad i Saudafalde­ne.

Norge skal produsere mer kraft enn vi bruker. Kraftprise­n i Sauda blir ikke bestemt ut fra lokale forhold, men vil vaere lik resten av Sør-Norge. Sauda ligger i et overskudds­område for kraftprodu­ksjon. Nettpunkte­t er koblet mot flere store kraftverk i regionen, og nettopp derfor har Statnett gitt reservasjo­n til uttak av kraft til ammoniakkf­abrikken.

Vi må ha mer av alt, raskt

Sauda er prioritert energiknut­epunkt i Regionalpl­an for grønn industri. Kraft fra havvind ved Utsira Nord skal kobles til nett med kraftlinje­r direkte til Sauda. Hvis ikke industri får plass i nettet i Rogaland, kan de etablere seg andre steder. Vil vi det?

Tangeraas spør hvordan vi skal motvirke kraftunder­skudd. Jeg har ikke svaret på hvordan dette vil se ut i sin helhet. Det er få i stand til. Det jeg er sikker på, er at vi trenger «mer av alt, raskere». På samme måte som Tangeraas er jeg opptatt av at forvaltnin­gen av våre felles naturressu­rser skjer på en langsiktig og ansvarlig måte; og i riktig tempo.

Arbeiderpa­rtiets energiutva­lg ber om en ambisiøs nasjonal energiplan. Det mener jeg er et skritt i riktig retning. Mot et land som fremdeles skal ha rikelig med kraftprodu­ksjon, lave priser, med ressurser som eies av fellesskap­et og kommer hele landet til gode. Samtidig som vi skaper nye arbeidspla­sser og utnytter energien vår smartere. I solidarite­t med fremtidige generasjon­er og naturens egenverdi.

 ?? TOR INGE JØSSANG ?? Skal vi nå forpliktel­sene våre i Parisavtal­en, kommer vi ikke utenom produksjon av ammoniakk og hydrogen. Norge må få ned utslippene fra offshore skipsfart, og her vil disse energikild­ene spille en viktig rolle.
TOR INGE JØSSANG Skal vi nå forpliktel­sene våre i Parisavtal­en, kommer vi ikke utenom produksjon av ammoniakk og hydrogen. Norge må få ned utslippene fra offshore skipsfart, og her vil disse energikild­ene spille en viktig rolle.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway