– Me tar det på alvor

LANDBRUKET: Dyrevernarar hevdar åtte verstingar i grisenaeringa held til på Jaeren. Dei kritiserer Mattilsynet for å vera for milde i klypa.

Økokrim meiner Mattilsynet bør melda fleire bønder til politiet:

– Åtte av dei verste grisefarmane i Norge er på Jaeren, seier Tor Grobstok i Nettverk for dyrs frihet.

Jaeren refererer her både til kommunar på Sør- og NordJaeren. Påstanden kjem etter at organisasjonen har gått gjennom alle vedtaka i den nasjonale tilsynskampanjen til Mattilsynet.

Grobstok viser til at blant anna tal på hasteavlivingar er høgt, og at grove lovbrot gjentek seg hos same bonde.

Under tilsynskampanjen fatta Mattilsynet 55 hastevedtak i SørRogaland. 12 av desse bøndene hadde fått eit hastevedtak retta mot seg ved tidlegare inspeksjonar inntil fem år tilbake i tid.

Fekk kritikk av Riksrevisjonen

Grobstok meiner at Mattilsynet i regionen har mange dyktige inspektørar.

– Men dei klarer ikkje å sikra at regelverket blir etterlevd. Dei bruker for milde verkemiddel, noko dei fekk refs for frå Riksrevisjonen i 2019, seier han.

– Me har tatt Riksrevisjonen sin kritikk på det største alvor, og me jobbar systematisk med å retta opp det som blei påpeikt i 2019. Me er ein heilt annan stad no, seier Geir Skjaervø Nødland, avdelingssjef for Mattilsynet avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord.

Han fortel at dei bruker heile skalaen av verkemiddel, og hevdar at det ikkje stemmer at dei er for milde mot bønder som bryt reglane.

– Dyrehald med gjentekne lovbrot får tettare oppfølging. Dei aller svakaste dyrehalda er me veldig tett på. Me har eit eige team med erfarne inspektørar som jobbar med dette, seier Nødland.

Strengare straffar

Mattilsynet kan melda inn saker til politiet om ho er alvorleg nok. Men under tilsynskampanjen har dei ikkje funne det nødvendig å gjera det.

– Eg kjenner ikkje innhaldet i dei konkrete brota, så eg kan ikkje seia om det er saker som er så alvorlege at dei burde ha vore melde, seier Tone Strømsnes Olsen, som har nasjonalt ansvar for dyrevelferd i Økokrim.

Ho understrekar at det ikkje alltid er straff som er det beste verkemiddelet for å sikra god dyrevelferd og førebygga framtidige brot. Men Økokrim kjem til å sjå naerare på resultata av tilsynskampanjen og nokon av vedtaka som blei fatta.

Mattilsynet og Økokrim er einige om at det er behov for å markera at brot på dyrevelferdslova er straffbart. Domstolane gjev stadig strengare straffar for brot på dyrevelferdslova, og dette bør ifølgje Økokrim senka terskelen for å melda brot til politiet. Dette gjekk fram i eit møte som Mattilsynet og Økokrim hadde nyleg.

– Økokrim gjev uttrykk for at dei meiner me bør melda fleire til politiet. Det tar me på alvor, seier Nødland.

Avdelinga hans har dei siste fem åra meldt tre svinehald til politiet.

Bak tala i griserapporten frå Mattilsynet, skjuler det seg store variasjonar. Ein del av avvika er funne på gardar med generelt godt dyrehald, mens på andre gardar er det verre stilt.

– Me er folk som vil gjera ein god jobb. Bilde av gjørmehol har ingenting i naeringa å gjera, og er ikkje representative, seier Bjørn Ståle Bekkeheien, leiar av region sørvest i samvirket Norsvin.

Han meiner at det er noko «spinnhakkande gale» på slike gardar.

– Nokon bønder må finna på noko anna å gjera. Dei øydelegg for oss som vil driva seriøst, seier han og peikar på at både veterinaerar og slakteri har eit ansvar for å luka ut verstingane.

Mattilsynet kan melda inn saker til politiet om ho er alvorleg nok. Men under tilsynskampanjen har dei ikkje funne det nødvendig å gjera det.

Håpte på betring

– Me hadde jo håpt at rapporten ville visa at ting hadde blitt betre. Kvar gong slikt blir oppdaga blir det lova bot og betring frå Norsvin og andre. Men så kjem det nye avsløringar om at forholda er like ille, seier Grobstok i Nettverk for dyrs frihet.

Dyrevernaren har lita tru på at naeringa sjølv kan klara å rydda opp. Han meiner politikarane må på banen for å endra sjølve reglane som skal sikra dyrevelferd.

– Regelverket er over 20 år gammalt og tar ikkje innover seg nyare forsking om behova grisane har, hevdar Grobstok.

MATTILSYNET Dette bildet er tatt på ein av gardane som Nettverk for dyrs frihet har peika ut som versting. Denne grisen har avbiten hale og har ikkje fått behandlinga han skulle hatt.