Kaotiske scener i og utenfor Israels nasjonalforsamling
TEL AVIV: Protestene mot statsminister Benjamin Netanyahu fortsetter, og president Isaac Herzog ber nå om at forslaget om reform av rettsvesenet blir lagt vekk.
Den israelske regjeringen vil gi seg selv større makt til å utnevne dommere, og den vil også svekke høyesterett ved å gi et simpelt flertall i nasjonalforsamlingen rett til å vedta lover som tidligere er avvist av høyesterett.
Forslaget ble behandlet i konstitusjonskomiteen i den israelske nasjonalforsamlingen mandag, der det kom til kaotiske scener, og skjellsordene haglet mellom medlemmer av regjeringspartiene og opposisjonen.
Skjellsord
Flere medlemmer av komiteen ble regelrett kastet på dør, andre sto på bordene, og rop som «forraeder» og «fascist» runget i salen. En folkevalgt satt oppløst i tårer, mens andre ropte «skam dere, skam dere».
Senere i går ligger det an til en avstemning om deler av reformen i plenum i Knesset, noe som også ventes å bli en kaotisk affaere.
For at reformen skal godkjennes, må den først gjennom tre slike avstemninger.
Store demonstrasjoner
Slagord som «Skam dere» gikk også igjen utenfor nasjonalforsamlingen mandag, der titusenvis av demonstranter hadde samlet seg for å protestere mot regjeringens forslag.
Mange av demonstrantene bar israelske flagg og plakater med tekster som «Redd Israels demokrati», «Nei til diktatur» og «Hele verden ser på».
Også i andre israelske byer ble det holdt demonstrasjoner, slik det også har vaert holdt hver eneste lørdag de siste seks ukene.
Ifølge kritikere vil forslaget svekke rettsvesenets uavhengighet, og dermed også demokratiet i Israel, og bringe landet i autoritaer retning. Flere trekker paralleller til Ungarn og Polen.
Kritikerne anklager også Netanyahu for å ha underliggende motiver ettersom han selv er tiltalt for korrupsjon og tillitsbrudd. Selv hevder han å vaere utsatt for politisk heksejakt og håper at saken mot ham vil bli henlagt.
Kruttønne
Israels president Isaac Herzog ber nå Netanyahu om å legge reformforslaget i skuffen og forhandle fram et kompromiss med opposisjonen.
– Jeg føler, vi føler alle at det er rett før en kollisjon, til og med en voldsom kollisjon, at vi befinner oss i en kruttønne før den eksploderer, sa han i en TV-sendt tale søndag kveld.
Presidenten i Israel har stort sett en seremoniell rolle, men skal også fungere som et moralsk kompass og en samlende skikkelse i landet.
– Det lar seg gjøre å komme fram til enighet, sa Herzog, som tilbyr seg å mekle i striden mellom regjeringen og opposisjonen.
Skurker
– De ønsker å ødelegge systemet, for systemet har ikke vaert snill mot dem, sier lederen for Bevegelsen for kvalitetssikring av Israels regjering, Eliad Shraga.
– Dette er et fiendtlig forsøk fra en gjeng med skurker, sier han.
Shragas bevegelse organiserte mandagens massedemonstrasjon utenfor den israelske nasjonalforsamlingen.
Biden-advarsel
Alt fra tidligere og nåvaerende riksadvokater og dommere til offiserer i haeren, laerere og studenter har sluttet opp om protestene, og i helgen kom også USAs president Joe Biden med det som blir oppfattet som en klar advarsel til Netanyahu.
– Det geniale med USAs og Israels demokrati er at de begge er bygget på sterke institusjoner, på etterprøvbarhet og på et uavhengig rettsvesen, sa Biden til New York Times.
– Det er svaert viktig å bygge konsensus i forbindelse med grunnleggende endringer for å sikre at folk står bak dem slik at de kan opprettholdes, la han til.
Netanyahu og hans tilhengere mener de foreslåtte endringene er nødvendige for å tøyle et rettsvesen som har for mye makt.
Politisert rettsvesen
Selv om mandagens avstemning i Knesset bare er den første i rekken, vil den vise om Netanyahuregjeringen virkelig akter å presse gjennom forslaget om rettsreform.
Seniorforsker Amir Fuchs ved tankesmia Israel Democracy Institute er blant dem som frykter følgene dersom det skulle skje. Han mener at Israel da vil ende opp med et sterkt politisert rettsvesen der dommerne er lojale overfor statsministeren og ingen lenger kan sette ned foten overfor de folkevalgte.
Når alt kommer til alt, vil den varslede reformen gi regjeringspartiet eller en sittende koalisjonsregjering anledning til å vedta de lovene de måtte ønske, sier han.
– De vil få total makt og kan vedta hva som helst, sier Fuchs.