Långtråkigt om mordet på ministern

BOK: Egentlig er det godt gjort å skrive så uengasjerende om noe så spennende.

Lena Andersson: Koryfeene – En konspirasjonsroman. 234 sider. Oversatt av Gøril Eldøen. Gyldendal.

– Alle tror litt på minst én konspirasjonsteori, flirte en intrigeprofessor jeg snakket med en gang. Men drapet på statsminister Olof Palme i 1986 er ikke min.

«Koryfeene» tar for seg attentatet på førsteminister Carl Stjärne i det oppdiktede landet Thule, men så er det Palme i Sverige vi snakker om likevel. Forfatter Lena Andersson skojar bara lite.

Boka skal vaere en satire rundt drapet vi gamlinger husker nesten like tydelig som Oddvar Brås stav, overrasket over at sånt gikk an i det nest mest politisk korrekte landet i verden. En blaerete og middelmådig journalist, som jeg lett kjenner meg igjen i, får innpass hos en nesten allvitende fyr 30 år etter det ennå uoppklarte mordet på Stjärne. Fyren har en teori som involverer sosialdemokratiske samfunnstopper. Har han rett, eller er han bare enda en konspirasjonsteoretiker?

Konspirasjonsfolk vet at du er hjernevasket. Jorda er flat, og månen har aldri hatt besøk. Sossarna fikk selv ministeren drept, men du tror ikke sånt går an der til lands.

Boka har et interessant poeng. For mangfoldet av skrullinger er så klart et problem den dagen en oppsiktsvekkende teori faktisk viser seg å vaere sann. Da er det ikke sikkert du tror på den likevel. Forskere lo av Alfred Wegeners teori om kontinentaldrift i tiår før selv de forsto hvorfor formen på Sør-Amerika og Afrika passer som puslespillbrikker. Kontinentene hang jo sammen før.

Boka er en tapt mulighet for Andersson som kan så mye om politikk. Hun gir journalisten en klisjéfylt stemme, men språket imponerer ikke. Og satire skal da vaere morsom, skal den ikke? Smartere folk enn meg insisterer på at disse forutsigbare sparkene faktisk er morsomme. Men jeg mistenker at de samme folkene alltid humrer høyt i konsertsalen av den brå fortissimoen i Haydns 94. symfoni, selv om de vet når den kommer. Du skal humre så sidepersonen hører det, hver gang, ellers er du ikke med i gjengen.

Min konspirasjonsteori? Kennedy. Hvorfor skulle Jack Ruby skyte Lee Harvey Oswald om ingen hadde noe å skjule?