Etter innføringen av fotobokser har fartsovertredelsene stupt
SAMFERDSEL: Vegvesenet vil vurdere om kriteriene for å innføre strekningsmåling av fart bør endres. I så fall kan Rogfast få fotobokser fra første dag.
Ryfast:
Tall Statens vegvesen har hentet ut for Aftenbladet, viser at andelen som bryter fartsgrensen i tunnelen har stupt:
Sommeren 2020: 43 prosent av bilistene kjørte over fartsgrensen i retning Solbakk. I retning Stavanger er tallet 65 prosent.
Januar 2023: 12 prosent kjørte over fartsgrensen i retning Solbakk. Mot Stavanger var andelen 28 prosent.
– Disse tallene viser veldig godt at streknings-ATK er et effektivt virkemiddel for å få kontroll på farten. Vi har også gjort andre undersøkelser tidligere som underbygger at dette er resultater som er forventet, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.
Fire har mistet lappen
Torsdag 3. november i fjor ble fotoboksene i Ryfylketunnelen slått på. I likhet med i nordgående retning i Byfjordtunnelen, har Ryfylketunnelen bli utrustet med strekningsmåling - i begge tunnelløp. Avstanden mellom boksene er 13 kilometer, noe som betyr at gjennomsnittsfarten måles i store deler av den 14,4 kilometer lange tunnelen.
Fra boksene ble slått på og frem til årsskiftet, har 39 bilister fått forenklet forelegg i retning Solbakk, mens tallet motsatt vei er 24. Fire har mistet lappen.
Men etter at tunnelen fikk fotobokser har altså fartsovertredelsene stupt.
Også andelen bilister som bryter fartsgrensen med minst 10 prosent, altså som kjørte 88 kilometer i timen eller raskere, har gått kraftig ned. Av de som bryter fartsgrensen, var det rett over 30 prosent som kjørte over 88 kilometer i timen sommeren 2020. Nå, i januar, var tallet redusert til 11 prosent i retning Solbakk og 5 prosent i retning Stavanger.
– Hvordan måler dere farten i tunnelen?
– Vi har et trafikkregistreringspunkt med induktive sløyfer. Dette er en form for metalldetektorer i veibanen og de registrerer biler som kjører over og vi får målt hastigheten på kjøretøyene, sier Christer Taule Kjerrgård, overingeniør i Statens vegvesen.
Høy fart og ulykker
Terskelen for å innføre streknings-ATK er i utgangspunktet høy og to hovedkriterier må vaere oppfylt: Det må vaere registrert høy fart på strekningen og det skal ha vaert registrert alvorlige ulykker. For tunneler er høy fart nok til å innføre streknings-ATK, noe som var tilfelle for Ryfylketunnelen.
Tunnelen fikk streknings-ATK først to år etter at den ble åpnet for trafikk. Dette henger sammen med at høy fart først må dokumenteres. Vegvesenet vil vurdere om dette bør endres, slik at nye, lange, tunneler kan få streknings-ATK allerede fra åpning.
– Vi ser den samme utfordringen som i Ryfast i flere nye, lange tunneler. Dette er tunneler med god standard og det er verken kryss eller avkjørsler, snø og is, regn, elg eller motlys der, noe som gjør at enkelte bilister velger å kjøre altfor fort. På bakgrunn av dette vil vi se på kriteriene og eventuelt foreslå at nye, lange tunneler får etablert strekningsATK fra starten av, uten at vi må vente på dokumentasjon som bekrefter høy fart, sier Ranes.
Rogfast kan få fotobokser fra første dag
Vegvesenet vil derfor drøfte dette med Utrykningspolitiet, som har ansvaret for ATK fra politiets side.
– Hvis de er enige i at dette er lurt å gå videre med, må vi sette opp forslag til nye kriterier og fremme dem for departementet, som frem til nå har godkjent kriteriene for streknings-ATK.
Rogfast er den neste lange tunnelen som skal åpnes i Rogaland.
– Jeg ser ikke bort fra at denne tunnelen vil ha streknings-ATK fra dag 1, med de erfaringene vi har fra Ryfast, er det god grunn til å forvente at det også blir kjørt fort i Rogfast om vi ikke tar grep, sier Ranes.