Utvalg avviser påstander om kameraderi
STAVANGER: Beskyldninger om kameraderi og inhabilitet gjorde at Kunstutvalget i Stavanger mente det var nødvendig å ta med eget punkt i protokollen som avviser alle påstander.
På Facebook retter Martyn Reed beskyldninger mot medlemmer av kommunens kunstutvalg.
Kunstnere som blir angrepet, holdes utestengt fra debatten på Facebook-veggen hans. Aftenbladet har sjekket påstandene fra Nuart-gründeren.
I flere innlegg på Facebook de siste ukene har festivalgründer Martyn Reed tegnet et bilde av makt og mulig misbruk av makt blant medlemmer av Kunstutvalget i Stavanger kommune, ansatte i kommuneadministrasjonen og andre kulturaktører i Stavanger. Gjennom illustrasjoner viser Reed det han mener er for tette bånd mellom de som bevilger penger og/eller oppdrag og aktører som mottar.
Aftenbladet har sett naermere på to av påstandene:
Påstand 1
Flere oppfatter at Martyn Reed mener Elin Reboli Melberg var inhabil da Tom Isachsen fikk oppdraget med å vaere produsent for et kunstprosjekt i Paradis.
Reed viser til at Melberg og Isachsen sitter i det samme styret for Erfjordgata 8 AS. Hun sitter som styremedlem samtidig som han er daglig leder i selskapet.
Svar: Kunstutvalget har aldri tildelt dette oppdraget. Juryeringen er gjort administrativt i kommunen, noe Melberg aldri har deltatt i.
Påstand 2
Martyn Reed går langt i å hevde at Elin Reboli Melberg fikk plass i kunstutvalget fordi hun tidligere har jobbet tett med og sittet i samme styret som kultursjef Kristina Ehrenberg-Rasmussen.
Svar: Det var ikke kultursjefen eller noen andre i Stavanger kommune, verken politisk eller administrativt, som oppnevnte Elin Reboli Melberg. Ifølge retningslinjene for kunstutvalget er det kunstnernes egne organisasjoner som oppnevner de ikkepolitiske representantene i utvalget. Melberg og Ehrenberg-Rasmussen satt sammen i styret for det kunstnerdrevne visningsstedet Prosjektrom Normanns i perioden 2014–2016. Da trakk Ehrenberg-Rasmussen seg ut. Det skjedde to år før hun ble ansatt i kulturavdelingen i Stavanger kommune. Kristina Ehrenberg-Rasmussen har aldri hatt noe rolle i Erfjordgata 8/Elefant, hvor Melberg er medeier og styremedlem.
Beskyldningene ble tema på møtet i Kunstutvalget nylig.
– Stavanger kommune går normalt ikke inn i diskusjoner på Facebook. Men når det trekkes tvil om habiliteten til enkelte av utvalgets medlemmer, finner vi det riktig å komme med en avklaring, opplyser Bjarne Kvadsheim (Sp). Han er mangeårig medlem av kommunens kunstutvalg og sitter nå som leder.
Tatt med i protokollen
Etter en diskusjon ble utvalget enige om å føre følgende setninger inn i protokollen under posten «Eventuelt»:
«Stavanger kommunes kunstutvalg fastslår at de upolitiske representantene i alle saker har opptrådt i tråd med Stavanger kommunes habilitetsregler med utgangspunkt i forvaltningslovens §6, første ledd.
Representantene har meldt seg inhabile i saker der de har hatt kjennskap til kunstnere i det aktuelle prosjektet.»
– Det gjør vi for å feie alle tvil til sides: Utvalget har full tiltro til alle medlemmer og det har vi hatt ved alle beslutninger, sier Bjarne Kvadsheim.
Belastende
Utvalgsmedlem Elin Reboli Melberg opplever beskyldningene mot henne som belastende.
– Jeg tar sterkt avstand fra alle påstander om inhabilitet og økonomisk vinning. De har absolutt ingen rot i virkeligheten og er åpenbart skrevet for å sverte, sier billedkunstneren.
Hun er sikker på at dette kommer som en følge av at hun stilte kritiske spørsmål til prosessen rundt gatekunstfestivalen. Reboli Melberg hadde hovedsignaturen i oppropet fra et titalls kunstnere som kom da flertallspartiene la fram forslag om å bevilge 1,5 millioner kroner pr. år til Nuart, totalt 6 millioner.
– Betimelige spørsmål ble reist omkring en enkeltstående – men høyst prinsipiell – sak om hvordan kommunale midler kan gis direkte til en aktør utenom de normale byråkratiske behandlingsprosesser. Jeg synes det er tragisk at man skal risikere å bli utsatt for slike usaklige påstander og hets når man som faglig profesjonell vil debattere en reell politisk prosess, sier Elin Reboli Melberg.
Ingebjørg Folgerø (H) sitter også i kunstutvalget.
– Dette er mistenkeliggjøring og knebling av en meningsmotstander. Hun er utestengt fra Facebook-siden hvor dette legges ut og dermed får hun ingen anledning til å forsvare seg, sier Folgerø.
Hun mener Martyn Reed skaper et bilde av at vedtak skjer bak lukkede dører.
– Alt som skjer i kunstutvalget er transparent. Saksutredningen er tilgjengelig for alle, møtene er åpne, det samme er vedtakene. Det skjer ingen tildeling i smug, sier Ingebjørg Folgerø.
– Men bør det ikke vaere god
takhøyde for politisk debatt i en by som setter ytringsfriheten høyt?
– Alle skal selvsagt få lov til å si hva de mener, og Martyn Reed holder seg helt sikkert innenfor loven. Men man kan ikke fremstille usannheter som fakta. Dette er mobbing av den personen som var mest synlig i kritikken rundt gatekunstfestivalen, sier Ingebjørg Folgerø.
Bevisste problemstillingen
Forholdene kan vaere små i byens kunst- og kulturmiljø. Mange kjenner mange. Bjarne Kvadsheim opplever ikke at spørsmålet om habilitet er noe problem i utvalget.
– Jeg opplever at kunstnernes representanter i utvalget er veldig bevisste problemstillingen. De er mer forsiktig enn nødvendig. At du kjenner noen gjør deg ikke inhabil, det må mer til for at du må trekke deg ut av behandlingen av en sak, sier Kvadsheim.
Samme oppfatning har Ingebjørg Folgerø. Høyre-politikeren viser også til at kommuneadvokaten blir kontaktet i tvilstilfeller.
Kvadsheim har aldri før opplevd at det har vaert nødvendig å ta med en slik presisering i protokollen. Debattklimaet i byens kulturliv har hardnet til den siste tiden, mener han.
– Jeg opplever at det pågår debatter i sosiale medier som ikke er bra. Tonen er sur og det skytes i øst og vest. Det er utrolig leit, dette styrker ikke kulturlivet i kommunen på noen som helst måte, sier Bjarne Kvadsheim.
Styrer unna Facebookdebatter
Selv deltar han ikke lenger i debatter i sosiale medier.
– Jeg holder meg langt unna slike debatter. De har en egen evne til å eskalere og utvikler seg sjelden i noe positiv retning eller på en konstruktiv måte. Det er veldig synd fordi vi aldri før har brukt så mye penger på kultur i Stavanger som vi har gjort de siste 4 årene, sier Kvadsheim.
Elin Reboli Melberg skulle ønske at debattklimaet var bedre.
– Jeg skjønner at flere fra miljøet ikke orker å uttale seg for dette er ikke kjekt å oppleve. Det er dumt når noen veldig få får trolle på denne måten. Nettopp derfor er det viktig at jeg kommenterer dette. Og selv om jeg nok nå kan vente meg mer hets og påstander, så understreker det enda tydeligere viktigheten av at jeg får gitt denne beskjeden, i avisen, siden jeg også helst unngår kommentarfelt. Dette er ikke sånn som det skal og bør vaere, sier Melberg.
Martyn Reed mener at han ikke påstår noe som helst, men bare stiller spørsmål.
– Jeg har aldri sagt at Melberg eller kunstutvalget tildelte Isachsen prosjektet i Paradis. Jeg spurte bare hvem som tildelte ham det og hvorfor Isachsen, sier Martyn Reed.
I denne saken mener han problemet er tette koblinger mellom ansatte i kommuneadministrasjonen, som tildelte oppdraget, og Melberg og Isachsen som eiere og styremedlemmer i Erfjordgata 8 AS.
Han mener det samme gjelder for påstand 2.
– Igjen, jeg har aldri sagt at Melberg ble gitt rollen av Ehrenberg-Rasmussen. Jeg spurte hvem som ga henne vervet og hvorfor. Hvordan ble hun valgt? La de navn i hatten? Var kunstnerne som valgte henne klar over de personlige- og forretningsmessige forbindelsene mellom kultursjefen og Melberg, spør Reed.
Han mener det er en veldig klar sammenheng mellom disse relasjonene og fordelingen av offentlige kunstkonsulentroller, oppdrag og kampanjen mot Nuart.
– Det er en nådeløs og negativ kampanje fra folk som ellers ikke har noe som helst med vår kultur å gjøre eller prosessene der midler i vår sektor bevilges, sier Martyn Reed.
Studert makt og kunst
Han mener det er riktig av ham å stille spørsmål rundt relasjoner og tildelinger. I sin praksis har han brukt mye tid på å utforske forholdet mellom makt og kunst.
– Kunstutvalgets uttalte kriterier er å satse på inkludering, mangfold, kvalitet og variasjon. Når man ser på hva som er bestilt og av hvem i løpet av det siste tiåret, viser at dette ikke er tilfellet. Dette er ikke mening eller formodning, men bevisbasert fakta, mener han.
Han tror økt polarisering i den politiske debatten kunne vaert mindre om utvalget hadde hatt bedre representasjon.
– Hvis vi skal utfordre og reversere denne økende polariseringen, så er det et godt sted å begynne å sikre at disse utvalgene reflekterer det rike mangfoldet i regionalt kulturliv. For å skape og fremme en følelse av «tilhørighet» må folk fra alle samfunnslag se seg selv, sine bekymringer og sine kulturer reflektert tilbake til seg selv, sier han.
Han viser til den rike matkulturen som blomstrer i Pedersgata i Stavanger.
– Det er ingen krig mellom thairestauranten og den tyrkisk kebabsjappa, og det ville absolutt ikke ha vaert noen krig mellom offentlig kunst og gatekunst hvis førstnevnte var like representativ som sistnevnte, sier Martyn Reed.
Kunstutvalget sier at de har full tillit til alle medlemmer. Hva synes du om det utsagnet?
– Beklager, kanskje jeg misforstår spørsmålet, men sier du at «kunstutvalget sier den har full tillit til kunstutvalget»?
Folgerø sukker litt over spørsmålet.
– Kunstutvalget har ikke erklaert tillit til seg selv. Utvalget presiserer i protokollen at habiliteten fortløpende blir grundig vurdert og at vi er trygge på at alle medlemmene opptrer etter boka. Det er ingen konspirasjoner på bakrommet, sier Ingebjørg Folgerø.