Gründere fra Rogaland slår alarm om Forsvaret
FORSVARSINDUSTRIEN: Atle Saegrov fra Stavanger tror ikke regjeringen forstår forsvarsindustrien. Han er blant gründerne som om er dypt bekymret over utviklingen i Norges beredskaps- og forsvarsevne.
Går i strupen på regjeringen:
I all hast får Radionor Communications i oppdrag å låne ut sin bredbåndsteknologi til piratjakt med norske marinejegere i Adenbukta.
Dette var i 2013, men Radionor i Trondheim har fortsatt ikke fått Forsvaret på kroken.
– Forsvaret fikk testet ut vår teknologi. Resultatet ble bra, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger. Men hånden som tester og bruker produktet, er ikke koblet til den andre hånden som kjøper produkter i Forsvaret. Derfor har det gått 11 år der vi ikke har kommet lenger med Forsvaret enn testanskaffelser, sier Radionor-gründer Atle Saegrov fra Vaulen.
Selskapet har levert til 11 Natonasjoner, og 97 prosent av omsetningen stammer fra kunder utenfor Norge.
«Jeg tror ikke regjeringen forstår forsvarssektoren», sa Saegrov i en paneldebatt i Oslo onsdag.
Regjeringen forstår ikke små og mellomstore bedrifters (SMB) potensial for forsvarsindustrien, utdyper han overfor Aftenbladet.
– Norge – sammenlignet med andre Nato-land – er blitt en sinke i anskaffelser ny teknologi fra SMB-ene, legger han til.
Det er, ifølge ham, ikke blitt lettere for SMB-ene å selge til Forsvaret til tross for at Erna Solberg-regjeringens strategi fra 2021 la opp til SMB-involvering i langt større grad.
16 norske selskap, deriblant Radionor Communications og droneselskapet Nordic Unmanned i Sandnes, har slått alarm i et brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Her poengterer selskapene at: Strategien ikke har gitt merkbare endringer.
Selv etter at krigen i Ukraina brøt ut har ikke bedriftene opplevd økte anskaffelser eller mer smidige prosesser. Tvert om er 50 millioner kroner til forskning og utvikling (FoU) innen forsvarssektoren tatt bort fra statsbudsjettet. Brevet konkluderes med dyp bekymring over utviklingen av Norges beredskaps- og forsvarsevne.
– Det er regjeringen vi kritiserer i brevet, ikke Forsvaret, understreker Saegrov.
– Hva kan løsningen vaere?
– Se til NATO-land som Storbritannia,
Frankrike og USA. De har egne SMB-programmer som kombinerer forskning, utvikling og anskaffelser. I Norge mangler koblingen til faktiske anskaffelser fra SMB-ene, sier han.
Tysk samarbeid
Knut Roar Wiig i Nordic Unmanned opplever ikke et reelt ønske om å bruke SMB-er i forsvarsindustrien i Norge.
– Vi jobber tett med det tyske forsvaret og har blant annet kontrakt med Lockheed Martin i Storbritannia. Tyskerne sitter mye tettere på forsvarsindustrien og inkluderer SMB-er på en helt annen måte.
– Selger dere ingenting til det norske forsvaret?
– Minimalt. Og på dronesiden har Norge stått bom stille det siste året.
– Det er kanskje lettere for en politiker å kjøpe tanks og ubåter i stedet for å legge av noe penger til noe litt vagt som kan bli noe en gang i framtiden?
– Ja, men investeringer i SMBer handler om å bygge arbeidsplasser og industri. Det er viktig for totalforsvaret, selv om ikke resultatet er målbart i dag eller i morgen.
– Er det Nordic Unmanneddingser i Ukraina?
– Av prinsipielle grunner svarer vi ikke på det, sier Wiig fra Austrått.
– Forstår industrien
– Regjeringen forstår industrien, sier Nils-Ole Foshaug, forsvarspolitisk talsperson i Ap.
Han peker blant annet på januar-nyheten om bestilling av ammunisjon fra Nammo på Raufoss for 2,6 milliarder kroner.
Han sier Ap er tydelig overfor egen regjering på at FoU-kuttet på 50 millioner kroner er uheldig, ikke minst på sikt (5–15 år). Foshaug sier, uten å kunne garantere noe, at Ap vil jobbe for å få på plass midlene igjen. Han registrerer «SMB-alarmen» og tar med seg kritikken om at Norge er en anskaffelsessinke.
– Jeg kjenner ikke detaljene der godt nok og har ikke de gode svarene nå, sier han.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) var utilgjengelig for intervju. Da Hårek Elvenes (H) tok opp FoU-kuttet i januar, pekte Gram i Stortinget på tydelige ambisjoner for norsk forsvarsindustri.
– Regjeringen har også god dialog med små og mellomstore bedrifter og prioriterer støtte til disse slik at også de kan levere til Forsvaret, svarte Gram.
At norsk forsvarsindustri går svaert godt, «beviste» han slik: Den forsvarsrelaterte ordrereserven økte fra 32 milliarder i 2020 til 41 milliarder i 2021.
Høyre rettet opp FoU-kuttet i sitt budsjett, ifølge Elvenes. Han trekker fram følgende lyspunkt:
– USA står for 50 prosent av det globale, militaere markedet, og Norge er den fjerde største eksportøren til det amerikanske forsvarsmarkedet. Dette forteller at vi har lyktes. Det viser også betydningen av alliert samarbeid og de mulighetene det gir.
– Men vi får vel alle håpe at vi ikke skal leve av bomber og granater etter oljen?
– Ja, ideelt sett burde vi kanskje ikke hatt denne industrien, men vi må forholde oss til verden slik den er. Nå ser vi betydningen av å ha en forsvarsindustri som er naert knyttet opp til de allierte forsvarsinteressene.