Riksantikvaren er på ville vegar
VERN: I historisk arbeid og antikvarisk tenking har det så langt vi oppfattar, vore eit prinsipp at all menneskeleg aktivitet har sin plass og skal dokumenterast, på eit objektivt grunnlag. Unesco og Riksantikaven bryt med dette.
Nå skal det og leggjast moralske prinsipp til grunn for vernearbeidet. Dette minner om fenomen vi har sett og ser rundt oss der minne om fortida vert fjerna av moralske grunnar, ofte i ei stemningsbølgje, og i politisk korrekthet.
Stavanger Aftenblad hadde nyleg eit oppslag om at Riksantikvaren ikkje tykkjer det er ein god idé å få nedlagde oljeinstallasjonar på Unesco si verdensarvliste. Dette kjem etter at både Norsk Oljemuseum og Stavanger kommune har bore fram ønskje om at denne teknologien bør vurderast som mogleg kandidat til FN-organisasjonen Unesco si liste over verda sine sentrale fysiske kulturminne.
Riksantikvaren peikar på at det er stor pågang på objekt som vert ønskte vurderte for denne «adelslista» over sentrale fysiske kulturminne – bygningar, installasjonar, skip og natur for å nemna nokre. Riksantikvaren peikar og på store utfordringar med å ta vare på dei store byggverka, riggane, plattformene knytt til oljeindustrien. Sameleis er det sjølvsagt viktig å ta vare på og dokumentera oljeverksemda gjennom foto, intervjumaterie, historisk forsking og modellar for å nemna noko.
Men så heiter det og at Verdensarvkomiteen har gitt tydeleg uttrykk for at enkelte aktivitetar ikkje er kompatible med verdensarvstatus, inkludert olje og gass, og at det er utarbeidd tydelege prinsipp for dette. Riksantikvaren går elles inn på dette i større detalj.
Menneskeleg aktivitet har positive og negative på menneske og miljø. Det gjeld og oljeindustrien. Det kan ikkje vera grunn for å avvisa vern av fysiske minne som byggverk og installasjonar knytt til denne industrien, korkje i Rogaland eller på Vestlandet, eller i vidare nasjonale og internasjonale samanhengar. Her er Unesco og Riksantikvaren på ville vegar.
Norsk Oljemuseum er eit seriøst museum og ein ansvarleg forskingsinstitusjon med høg integritet. Fagfolka der er sjølvsagt klar over utfordringane med å ta vare på større fysiske kulturminne knytt til oljeindustrien. Ei utfordring og eit eksempel kan vera «Det skeive tårnet» i Jåttåvågen.
Seniortanken har medlemmer med lang og brei forvaltingserfaring, høg kompetanse frå oljeindustrien, forsking og kulturvern. Vi ønskjer Norsk Oljemuseum lukke til i det vidare arbeidet med den store utfordringa det er å sikra kulturminne frå oljeindustrien ein plass på Unesco si verdensarvliste. For «Oljå» – er ein del av verdensarven!