– Betyr utrolig mye
FOTBALL: Vanligvis er det rolig og bedagelig på Kvitsøy, men torsdag skal øya snus på hodet.
Halvparten av øya er med i idrettslaget:
– Vi gleder oss stort. Det er en snakkis på øya, sier Lauritz Ydstebø.
Brekingen høres på lang avstand. Plutselig stikker et nysgjerrig, hvitt hode ut av et lite luftehull i det ene vinduet. 60 ulldotter på fire bein står tettpakket i det lune fjøset.
– Jeg er glad i dyr. Det er veldig kjekt å ha liv rundt seg, sier Ydstebø. 21-åringen bidrar som avløyser på gården som ligger i nydelige omgivelser. De omkransende markene er frodige og overraskende grønne til at det er vinter. Like ved vokter Kvitsøy fyr over øya.
– Sauene skal faktisk ha mye av aeren for at det er så fint her ute. De beiter på markene og holmene rundt, og holder kulturlandskapet bra, sier Ydstebø og smiler.
Kai på kaien
Det er en deilig stillhet og ro på øya. Her slipper man trafikkork og hverdagens mas og kjas. Ting går i et mer bedagelig tempo.
På ferjekaien har Kai Kvilstad rigget seg til med minibussen. Det er hans uke til å vaere sjåfør. Han kjører elever på skolen og frakter folk trygt til og fra ferjeleiet.
Når ferja gaper opp og legger til, står han klar med et smil. Alle vet hvem Kai er – og omvendt. Her er det slik at alle kjenner alle.
– Jeg føler at jeg bor på ei hytte. Vi har det så fint her ute at vi ikke trenger å reise noen plass på ferie. Det er helt nydelig, og i tillegg liker jeg godt å fiske. Hummerfisket er den store begivenheten hvert år, og da blir nesten alt annet lagt til side, sier Kvilstad og smiler.
I ledige stunder gjennom dagene bruker pensjonisten også tiden sin på noe han har et brennende engasjement for: Kvitsøy IL.
Han er leder i idrettslaget – og har vaert det i en årrekke.
Snus på hodet
I kveld snus den 100 år gamle kommunen på hodet. Da er det slutt på stillheten og den fredelige stemningen i noen timer.
Det inviterer idrettslaget til fotballfest og full fyr i teltet når erkerivalen Finnøy kommer på besøk i 1. runde i Rogalandscupen.
Det prestisjetunge lokaloppgjøret sendes direkte på Aftenbladet, og det forventes mange tilskuere på plass i havgapet.
Da er det ikke fjøs og sauer som gjelder for Lauritz Ydstebø. Ei heller jobben hans som tømmermann. Da inntar han rollen som spiss på det lokale fotballaget, og drømmer om å senke øyrivalen.
Han innrømmer at det kribler litt ekstra i beina før storkampen.
– Det blir min første tv-kamp, og det skal bli veldig kjekt. Finnøy er vår store rival og kun seier er godt nok, sier angriperen kontant.
Halve øya er medlem
Det bor rett over 500 mennesker på Kvitsøy, som er Norges minste kommune målt i areal.
Idrettslaget har nesten 250 medlemmer, og det tallet sier litt om hvor viktig klubben er for folkene som bor her.
– Det betyr voldsomt mye for lokalsamfunnet. Idrettslaget er en samlingsplass, her stiller folk på kamper og tar en god drøs, uttaler Kvilstad.
66-åringen var både nestleder og leder for idrettslaget på 1980tallet, og etter en pause har han nå vaert leder for idrettslaget siden 2009.
– Jeg har ikke noe sportslig bakgrunn og har aldri spilt fotball, men jeg synes det er helt fantastisk kjekt, sosialt og givende å se gleden og engasjementet. Det gir meg kolossalt mye, sier Kvilstad.
Han får støtte av 45 år yngre Ydstebø.
– Idrettslaget er utrolig viktig for fellesskapet, for at vi skal ha noe å gjøre og noe å gå til. Det betyr mye for mange, sier spissen.
I fjor åpnet også et splitter nytt idrettsanlegg på øya, med nytt kunstgras, kiosk og løpebane.
Men forholdene har ikke alltid vaert like flotte som nå.
Måtte ro til banen
– Se der! Du ser at målstengene fortsatt står der ute. Folk satt klare i robåtene for å plukke opp bal
ler om det kom noen dårlige skudd.
Kvilstad står på en pir og peker engasjert ut mot en grønn holme. Her står restene igjen etter den gamle fotballbanen på Kvitsøy.
Klubblederen forteller at banen her ble til på slutten av 1940-tallet, like etter at idrettslaget ble stiftet. Her holdt Kvitsøy IL til i rundt 40 år, før de flyttet inn på hovedøya.
Spillerne måtte i robåt for å komme seg ut på banen, og det var heller ikke garderobeanlegg – kun en knøttliten brakke.
– Motstanderne var alltid litt «øvegidde» da de kom hit. Det var jo ganske spesielt at de måtte i robåt for å komme seg til banen, sier Kvilstad og humrer.
De slapp også å tenke på å klippe graset, for det gikk sauer og beitet på banen.
– Men vi måtte plukke opp saueskit før kampene, og hente sagspon på trevarehandelen for å merke banen. Det var litt andre tider da, kan du si, legger han til.
Lystne på revansj
Tilbake på det nye treningsfeltet gjør Kvitsøy siste forberedelser før øyslaget mot Finnøy.
Vinden uler i lysmastene og regnet kastes sidelengs. I det fjerne sveiper lyset fra Kvitsøy fyr over øya.
Hjemmelaget holder til i 6. divisjon, mens Finnøy spiller på nivået over. Likevel håper de å overraske i Rogalandscupen.
– Vi rykket ned like bak Finnøy i fjor, så vi er revansjelystne. Det er ingenting som er kjekkere enn å slå dem, sier Kvitsøys nye hovedtrener Anders Solgård, som ser fram til å gi flere unggutter sjansen i kampen.
På Finnøy har de onde planer om å ødelegge for øyrivalens cupdrøm.
– Det blir garantert en jevn og underholdende kamp. Vi har knivet om både opp- og nedrykk mot hverandre de siste årene, og med tv-kamp så blir dette et ekstra krydder i hverdagen, avlsutter Finnøy-trener Bendik Heggelund.