– Ikke aktuelt for flyktninger fra andre land
OSLO: Norge gjør unntak for ukrainske flyktninger som har med seg kjaeledyr over grensa. Det har kostet store summer. Landbruksog matminister Sandra Borch (Sp) sier det ikke har vaert aktuelt å gjøre ordningen gjeldende for flyktninger fra andre land.
Brukte 49 millioner kroner på kjaeledyr fra Ukraina:
Sist helg skrev Faedrelandsvennen hva det har kostet å håndtere 1600 hunder, katter, ildere - og fugler fra Ukraina. Mattilsynets ekstrakostnader beløp seg til 36,3 millioner. I tillegg brukte de 640 ukeverk til 12,6 millioner kroner på dyrene.
– Vi har et ansvar for å ivareta de fordrevne, samtidig var det viktig å sikre at kjaeledyrene ikke utgjør en risiko for folke- og dyrehelsen i Norge. Ukraina har en annen dyrehelsestatus enn Norge, saerlig når det gjelder rabies, skriver landbruks- og matminister, Sandra Borch (Sp) i et epostintervju med Faedrelandsvennen.
– 49 millioner kroner på ukrainske kjaeledyr i fjor. Er dette rett bruk av samfunnets midler? Vi vet jo at det er trange budsjetter og kutt i mange offentlige sektorer.
– Det har vaert viktig å sikre at kjaeledyrene ikke utgjør en risiko for folke- og dyrehelsen i Norge, gjentar Borch uten å svare direkte på spørsmålet.
Fulgte EU
Normalt er det strenge regler for innreise med kjaeledyr fra Ukraina til Norge og EU/EØS. Vinteren 2022 ble det klart at mange av flyktningene hadde med seg kjaeledyrene sine, og at flere manglet tilfredstillende papirer.
– Regjeringen besluttet med bakgrunn i den ekstraordinaere situasjonen å følge anmodningen fra EU-Kommisjonen ved å legge til rette for fleksible systemer i håndteringen av ukrainske kjaeledyr, opplyser Borch og legger til:
– Mattilsynet har ikke lempet på de dyrehelsemessige kravene ved innreise, men åpnet for at disse kravene kunne oppfylles etter ankomst til Norge,
Hun framholder at også andre land fulgte EU-Kommisjonen.
– Det var heller ingen av de andre landene i Europa som avviste eller avlivet ukrainske kjaeledyr ved ankomst, skriver Borch.
– Her er store summer bevilget, og det er gjort unntak fra reglene for en spesiell gruppe. Hadde dette skjedd hvis det hadde vaert afghanske, afrikanske eller syriske flyktninger som hadde kommet med sine kjaeledyr?
– Russlands invasjon i Ukraina 24. februar 2022 er en ekstraordinaer situasjon og et tidsskille for Europa. Flere millioner har flyktet fra Ukraina, og rundt fire prosent av disse har med seg sine kjaeledyr. Det har ikke vaert aktuelt å gjøre denne ordningen gjeldende for flyktninger fra andre land. Dette vil verken vaere i tråd med intensjonen i regelverket, eller i tråd med anmodningen fra EU-Kommisjonen.
– Eiers ansvar
Mattilsynet har opplyst at det øvrige dyrehelse- og dyrevelferdsområdet ble nedprioritert i enkelte regioner på grunn av arbeidet med å følge opp kjaeledyrene.
– Hvordan vil du sørge for at andre dyr ikke lider i denne situasjonen?
– Mattilsynet har ansvar for å overvåke dyrevelferd og for å utvikle regelverket. Offentlig tilsyn alene vil imidlertid aldri sikre god dyrevelferd. God dyrevelferd er avhengig av kompetente og motiverte dyreeiere som er i stand til å stelle godt med dyrene sine. I tillegg vil jeg understreke at det er dyreeiers ansvar å ha god dyrevelferd hos sine dyr, skriver Borch.
– Vi økte bevilgningen til Mattilsynet med 40 millioner rett etter regjeringsskiftet, for å snu en årelang trend med kutt fra forrige regjering. Midlene har blant annet gitt Mattilsynet mulighet til en sårt tiltrengt oppbemanning på dyrevelferdsområdet. Effekten av dette vil komme etter hvert, fordi slike prosesser alltid tar noe tid, opplyser matministeren.
Prognosene tilser at det vil komme 1700 nye dyr i år, og Mattilsynet har estimert at må ha tilført nye 39,1 millioner kroner for å dekke ekstrakostnadene.
– Dyrebeskyttelsen opplyser at de har brukt 1,5 millioner kroner på nødhjelp til ukrainske kjaeledyr. Pengene stammer fra givere. Bør ikke staten også ta denne regningen?
– Det har ikke vaert aktuelt å dekke kostnader utover det som allerede dekkes i forbindelse med unntaksordningen. Staten har prioritert å dekke kostnader til nødvendige tiltak som sikrer ivaretakelse av folkehelse og den gode dyrehelsen i Norge.