Vant ikke fram med sine krav
ARBEIDSLIV: Laererne streiket i nesten fire måneder i fjor. Nå må de ta til takke med lønnsoppgjøret de streiket mot – og en dårligere avtale enn de tidligere ble tilbudt.
Endelig punktum for fjorårets laererstreik:
– Våre medlemmer er svaert skuffet og til dels forbannet på arbeidsgiveren KS, som prosederer for det aller verst tenkelige resultatet, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NTB.
Kampviljen var stor da laererne gikk til streik for bedre lønn i fjor. Men etter 14 uker stanset regjeringen streiken og sendte den til tvungen lønnsnemnd.
Dermed har det vaert opp til Rikslønnsnemnda å bestemme lønnen. Fredag kom de med sin avgjørelse.
– Hovedtariffavtalen i KStariffområde mellom KS og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene i Unio gjøres gjeldende, heter det i kjennelsen.
Det betyr at laererne får den tariffavtalen de streiket mot.
– Jeg er ikke overrasker. Rikslønnsnemnda ser ut til å fungere mest på autopilot, sier Handal.
– Burde bekymre
I nemnda har diskusjonen først og fremst dreid seg om når de nye lønnsnivåene skal gjelde fra.
– KS og nemnda sørger for å frata laererne nesten et halvt års lønnsøkning ved å sette senest mulig virkningsdato for fjorårets lønnstillegg. KS kunne valgt å stå ved sitt tilbud fra prosessen med mekler om virkningsdato fra 1. juni, sier Handal.
I stedet blir det 27. september, datoen da streiken ble avsluttet.
– Det som burde bekymre den norske befolkningen, er at laererne har en arbeidsgiver som benytter enhver mulighet til å gå i klinsj med laererne. Det går utover motivasjonen og preger rekrutteringen. Jeg frykter at flere laerere vil slutte i jobben, noe som går ut over elevene, sier han.
KS: – Ser framover mot årets oppgjør
KS viser på til at laererne får de samme tilleggene som andre ansatte.
– Laererne får nå etterbetalt lønnstilleggene fra arbeidets gjenopptakelse etter streiken, slik det er fast og langvarig praksis for i Rikslønnsnemnda. Dermed er det satt endelig punktum for lønnsoppgjøret i fjor. Nå ser vi framover mot vårens mellomoppgjør, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS.
Alle laererne som har ventet på fjorårets lønnsøkninger, vil nå få lønnstillegg på mellom 14.700 og 16.100 kroner, avhengig av utdanningslengde og erfaring, opplyser KS.
Laerere med under fire års ansiennitet får ytterligere lønnstillegg mellom kr 5.000 og 21.200.
Ett krav oppfylt
Både Utdanningsforbundet,
Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund var i streik i fjor.
Ingen av dem har fått gjennomslag for sine krav om virkningstidspunktet.
– Nok en gang ser vi at erfarne laerere og lektorer ikke blir verdsatt i skolen. Alle elever fortjener den samme kvaliteten på undervisningen, uansett hvor de bor i landet, sier leder Helle Christin Nyhuus i Norsk Lektorlag.
Skolenes landsforbund er også skuffet over virkningstidspunktet, men de fikk gjennomslag for ett av sine krav: nemlig at yrkesfaglaerere med ett ekstra fagbrev gis 60 studiepoeng, som betyr lønnsøkning.
– Vi er glad for at kompetansen til yrkesfaglaererne det gjelder anerkjennes, men vi er skuffet over resten av kjennelsen, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.
Kritiserer regjeringen
Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, er bekymret for at arbeidsgiversiden kan spekulere i tvungen lønnsnemnd.
– Dette resultatet viser at SV gjorde rett i å stemme mot tvungen lønnsnemnd. Den hyppige bruken av tvang for å avslutte streiker svekker arbeidsfolk i offentlig sektors stilling. Streikeretten og kraften i fagorganisering blir uthulet av denne politikken, sier han.
Handal i Utdanningsforbundet mener også at regjeringen bruker tvungen lønnsnemnd for aktivt.
– Arbeidsgiversiden sparer over 800 millioner kroner på streiken, og benytter samtidig anledningen til å straffe laererne økonomisk. Det må vaere forstemmende å se på for en rødgrønn regjering som er opptatt av å vaere på arbeirdsstakernes side, sier han.