Hva skjer med helsen til barn som vokser opp ved vindkraftverk?
VINDKRAFT: Folkehelsegruppa i Motvind Norge er bekymret for hvordan vindkraftverk påvirker barns helse. Per nå finnes det ikke forskning på dette.
I 2021 skrev over hundre nederlandske leger under på et opprop der de advarte mot helseproblemer fra vindkraft. Nederland har svaert mange vindturbiner og har lengre erfaring med vindkraft enn vi har i Norge. Folkehelsegruppa i Motvind Norge ser at mange av momentene i oppropet er gjeldende for norske forhold også. Spesielt bekymrer det oss at vi ikke har forskning på hvordan vindkraftverk virker inn på barns helse.
Forskningen er bakpå
Det nederlandske legeoppropets bekymring for negative helseeffekter baserte seg på at forskning viser at voksne naboer til vindkraftverk blir stresset, sover dårlig og mister konsentrasjonen av den døgnkontinuerlige støyen fra vindturbiner. Det ble påpekt at størrelsen på vindturbinene har økt raskere enn helseforskningen klarer å henge med i. Kunnskapsmessig er en derfor alltid på etterskudd, og det ble påpekt at en kun har begrenset internasjonal forskning på voksne, hovedsakelig for turbiner på inntil 120 meter og en avstand til boliger på minst to kilometer.
I Norge bygges det opptil dobbelt så høye turbiner, de blir plassert høyere i terrenget og mye naermere boliger, uten at det finnes tilgjengelig vitenskapelige undersøkelser av helsekonsekvensene. Det er kjent at støy fra vei- og flytrafikk har en betydelig negativ innvirkning på laeringsevne og minnefunksjoner til barn. Vi vet at vindkraftstøy er mer enerverende enn trafikkstøy, som avtar om natta. Vi vet også at søvn er nødvendig for vekst, godt immunforsvar og hjernens evne til å ta til seg laerdom. Støy er bare én av mange påvirkningsfaktorer fra vindkraftverk, og sumvirkninger forsterker risikoen for helseplager.
I Norge brukes en minstegrense på 800 meter fra vindturbiner til naermeste støyfølsom bebyggelse. Bayern eier vindkraftanlegg i Norge. I delstaten tillates det ikke bebyggelse naermere enn ti ganger vindturbinhøyden. For en turbin på 200 meter er grensen i Bayern to kilometer avstand til hus. Hva er det som får norske myndigheter og vindkraftutbyggere til å tro at våre barn tåler mer støy enn barna i Bayern?
Berger ikke barnas fremtid
Energikommisjonen anbefaler «Mer av alt – raskere», en bestilling fra regjeringen og vindkraftbransjen. Flere ordførere har ut fra dette stått fram og bedt om mer vindkraftutbygging nå for å nå Norges klimamål og for å berge framtida til barnebarna. Verken ordførerne eller Energikommisjonen snakker om hvordan støyplager og sumvirkninger påvirker de yngste i de familiene som bor naer vindkraftanlegg. Dette kan gå ut over skoleprestasjoner, konsentrasjonsevne, omgang med venner, deltagelse i aktiviteter, nedsatt tålegrense for andre miljøbelastninger, bekymring for familiens framtid om de må flytte, og foreldres tålegrense og helseplager. Konsekvensene for de unge kan vaere mye mer alvorlige enn for voksne og kan påvirke mulighetene for resten av livet.
Vindturbinblader er dekket med et belegg for å holde bladene glatte og rene. Belegget består av PFAS, en gruppe med svaert giftige stoffer. Dette ytre laget forvitrer av sollys/UV-stråling, salter og mekanisk slitasje fra regn, snø og partikler i lufta. Selve vingen består bl.a. av epoksy, som inneholder bisfenol A (BPA). Både PFAS og BPA er miljøgifter som er skadelige for både barn og voksne når det havner i natur og drikkevannskilder. Slitasjen på en middels stor vindturbin med 60 tonn turbinblader er beregnet til i størrelsesorden 60 kilo i året. Det blir svaert mange kilo med mikroplast.
Følg pengene!
Hvis omtanken for framtidige generasjoner var basert på kunnskap og omtanke for alle, kan en anta at disse ordførerne ville ha sagt nei til vindkraft naer bebyggelse, så lenge omfanget av helsekonsekvenser for barn ikke er utredet. Folkehelseutvalget ser det som viktig at våre etterkommere og barnebarn arver en framtid med intakt natur og naerområder fri for støyende og forurensende industri. Vi kan ikke vente på kommunevalget til høsten for å få ordførere som setter hensynet til barna først.
Mediene må bli mye mer kritiske i dekningen av vindkraftutbygging. I dagens scenario om «Mer av alt – raskere» må man kunne spørre: «Cui Bono?», hvem tjener på det?