– Det kjennes som David mot Goliat, men jeg vil at kommunen skal innrømme feil
GJESDAL: Mobbing og utestenging. Seksuelle overgrep – i skoletiden. Selvskading. Innleggelser på psykiatrisk. Selvmordsforsøk. Dette er historien om en elev i grunnskolen.
– Dette kjennes som David mot Goliat. Men jeg vil at kommunen skal innrømme feil. Jeg hadde rett på et godt psykososialt miljø på skolen, og det fikk jeg ikke, sier kvinnen, som i dag er i slutten av 20-årene.
Hun krever vel 1,5 millioner kroner i erstatning og møter Gjesdal kommune i Sør-Rogaland tingrett i dag. Fem dager er satt av til rettssaken.
Les svaret fra Gjesdal kommune ved kommunalsjef Jone Haarr på side 9.
Begynnelsen
Første skoledag på en skole i Gjesdal for omkring 20 år siden:
En første skoledag slik første skoledag er hvert år – men for de små som denne dagen har sitt aller første møte med laerere og andre elever, er den helt spesiell.
Slik var denne dagen også for jenta med de lyse lokkene og det brede smilet.
– Den største dagen i mitt liv! Hadde fått ny skolesekk, nye klaer – alt var bare helt topp. Jeg var så kry! Husker jeg skulle vise fram sekk og pennalhus, alt jeg hadde fått, til de andre. Det var kjempestas å få hilse på laererne og de andre elevene.
– Hva hadde du på deg?
– Jeg mener det var en genser med lommer her framme. Ikke hettegenser, men en med en sånn kengurupose, på en måte. Og mest sannsynlig ei joggebukse, det var det eneste de fikk på meg. Jeg har alltid vaert litt sånn joggebukse, aldri vaert veldig feminin.
Mobbingen
Hun vet ikke helt hva det var. Hvorfor det ble som det ble.
Men snart skulle alt snu – mot henne.
– Jeg hadde krøllete hår.
Jeg var stygg.
Jeg var feit. Jeg stinket. Jeg hadde feil foreldre, det var feil at de røkte og de hadde feil bil, for de hadde ikke Opel. Alt med meg var feil.
Det meste av mobbingen var verbal, forteller hun. Med ei lunte av den ikke veldig lange sorten hendte det at hun eksploderte og tok igjen, også fysisk. Tårer hos den andre førte gjerne til at det var han, for det var alltid en han, som fikk sympatien. Slik var hennes opplevelse, og hun kan ikke huske at skolen forsøkte å undersøke hva foranledningen var. Eller hva som egentlig lå bak sinnet hennes.
– Er det noen enkeltstående mobbe-episoder som har brent seg fast i deg?
– Hovedsaken er utestengingen, det å bli kalt stygg og feit, å få høre at jeg skulle vaert en flekk på lakenet.
Overgrepene
– Hvorfor tror du at akkurat du ble mobbet?
– Jeg vet ikke. Jeg var høyt og lavt, men det var det jo flere som var. Og jeg var over snittet smart, det var ikke innafor. Men jeg husker vi fikk en ny elev, fra en annen kant av landet. Alt lå til rette for at han skulle bli mobbet, i stedet for meg. Han snakket
han hadde krøller – han hadde alt det jeg hadde blitt mobbet for. Men han slapp.
– Var det vondt for deg, at han slapp unna?
– Ja, på en måte var det vondt. For jeg har aldri skjønt hvorfor det ble meg.
Etter hvert skulle det også utvikle seg til mer enn mobbing.
Midt i skoletiden, og ved flere anledninger, begikk to medelever seksuelle overgrep mot henne, forteller hun. Det som tidligere hadde vaert det hun beskriver som mer uskyldig utforsking, utviklet seg til noe som var mer alvorlig og preget av tvang, sier hun.
Etter at hun fortalte om seksuelle overgrep til en ansatt ved skolen, leverte kommunen politianmeldelse.
Aftenbladet har sett politidokumentene, som viser hvilke undersøkelser politiet gjorde. Saken ble henlagt, blant annet fordi guttene var under den kriannerledes, minelle lavalder (15 år) og uansett ikke kunne forfølges strafferettslig.
Smertene
Smerten inni henne eskalerte. Den måtte på ett eller annet vis få utløp.
Løsningen ble selvskading. – Det var en lettelse å få smertene ut fysisk.
Men virkningen av kuttingen i armene var kortvarig. Smertene forsvant ikke. Episodene med selvskading ble flere. En augustdag, like før skolestart i 10. klasse, tok desperasjonen overhånd.
Hun fant et pilleglass og tømte det.
– Selvskadingen hjalp ikke lenger. Jeg tenkte ikke, ville bare vekk. Jeg ville ta livet mitt.
Men tenåringsjenta overlevde. Det ble innleggelse på ungdomspsykiatrisk avdeling i Stavanger.
Gjennom det siste året på grunnskolen skulle det bli mange innleggelser.
– Jeg ville heller vaere på sykehuset enn å komme hjem og til skolen.
Tilskueren
En tidligere medelev, som skal forklare seg i rettssaken, forteller at hun har vaert vitne til mobbingen.
– Jeg har sett utestenging, at folk har sagt stygge ting til henne, at hun luktet dårlig fordi hun kom fra gård, kommentarer om at hun var feit, og at hun var guttejente. Det var mye hvisking og tisking. Og det skulle godt gjøres å ikke få med seg det som foregikk, forteller kvinnen, som selv ikke ble mobbet.
– Jeg opplevde klassemiljøet som utrygt. Vi var utrygge på hverandre, det var svaert lite fokus på trivsel og laeringsmiljø, og jeg sitter igjen med at jeg ikke fikk god opplaering. Jeg husker at jeg var sjeleglad for å komme til en annen skole da jeg begynte på videregående.
I dag er hun laerer i grunnskolen. Hun har ikke noe naert forhold til den tidligere medeleven, men har likevel sagt unnskyld – for at hun ikke sa fra.
– Når du står på sidelinjen og ser på, da er du jo egentlig med på det. Den tilskuerrollen har jeg
Jeg hadde krøllete hår. Jeg var stygg. Jeg var feit. Jeg stinket. Jeg hadde feil foreldre, det var feil at de røkte og de hadde feil bil, for de hadde ikke Opel. Alt med meg var feil.
Kvinnen som har stevnet Gjesdal kommune
hatt. Men jeg torde ikke si fra, i frykt for at jeg selv skulle bli et offer. Jeg kjenner på en dårlig samvittighet, men samtidig var jeg et barn selv. Det er den voksne sin rolle å veilede om hvor viktig det er å stå opp for noen, når dumme ting skjer – hvor viktig det er å gi beskjed, sier hun.
Hun som i dag altså er laerer selv mener det er viktig å få fram at mobbing blir fanget opp på en mye bedre måte i dag.
– Kommunen har ansvar
– Gjesdal kommune har ikke ivaretatt hennes krav på et godt og trygt psykososialt miljø på skolen. De har ikke satt inn tiltak i hennes skolemiljø, slik de burde. Hun har blant annet søkt mye voksenkontakt i friminuttene, fordi hun ikke fikk innpass hos de andre elevene – et typisk tegn på at hun ikke har hatt det bra på skolen, sier Bernt Hodne, advokat i advokatfirmaet Hodne.
Han skal føre saken for kvinnen i Sør-Rogaland tingrett. I kvinnens elevmappe er det, ifølge Hodne, få spor av hvordan hun hadde det sosialt sett på skolen.
– Hun var veldig skoleflink, og da har skolen valgt å legge vekt på de faglige prestasjonene. Elever som har kort lunte, har en tendens til å bli mobbet, nettopp fordi de er lett antennelige. Når det så oppstår episoder, og skolen ikke går inn og undersøker hva som har foregått, da blir også konklusjonen feil, sier han.
Kvinnen han representerer, er i dag delvis ufør og har fått fastslått varig medisinsk invaliditet (VMI) på 30 og 34 prosent av de to sakkyndige som har utredet henne. Advokat Hodne mener det er klar sammenheng mellom denne uførhetsgraden og forholdene i skoleårene, og at kommunen derfor skal dømmes.
Sliter fortsatt
En kvinne i joggebukse og hettegenser tar imot oss hjemme i huset, i en annen kommune enn der hun vokste opp. Hun er samboer, forlovet med en annen kvinne og har to bonusbarn.
Hun har fått et ankerfeste i livet, men beskriver like fullt en vanskelig hverdag preget av angst.
– Jeg er en usikker og «sorry at jeg er til»-person. Jeg sliter med min egen kropp og mitt eget utseende. Ett blikk fra en annen person ute på gata kan vaere nok til å sende meg i kjelleren.
– Det sosiale er verst, sier samboeren.
– Sånt må planlegges nøye. Hun må vite hvem som kommer, må ha kontrollen, og hvis det kommer noen som ikke var ment å komme, da går det ikke godt. Det er ikke alltid lett å henge med på humøret, og det er ganger jeg har lurt på hva jeg kommer hjem til. Men nå er vi tryggere på hverandre. Og det er henne jeg vil vaere med.
Kjaerligheten fra samboeren gir styrke før krevende dager i retten, men er også vanskelig å ta til seg.
– Ofte klarer jeg ikke å tro på henne, når hun sier at hun elsker meg. For hvorfor skal hun elske meg, når jeg ikke elsker meg selv?