Gjesdal kommune avviser ansvar
GJEDAL: – Jeg synes hun har en lei historie å fortelle. Den gjør inntrykk, sier Jone Haarr, kommunalsjef for oppvekst i Gjesdal kommune. Men kommunen avviser å ha gjort feil som kan gi kvinnen erstatning.
Mens jenta fortsatt var barneskoleelev, leverte Gjesdal kommune politianmeldelse på bakgrunn av meldinger om seksuelle overgrep som skulle ha skjedd ved den aktuelle skolen – i skoletiden.
– Jeg kan bekrefte at skolen ble gjort kjent med anklager om seksuelle overgrep. Rutinene er at dersom det er mistanke om seksuelle overgrep, så skal politiet kontaktes. Jeg ble orientert etter at politianmeldelse var levert. Deretter var politiet inne og gjorde jobben sin, sier Haarr, som ble skolesjef i 2005.
Politisakene ble senere henlagt.
– Et aktivt forhold til saken
– Denne eleven drev med selvskading, gjorde selvmordsforsøk og hadde en rekke innleggelser på psykiatrisk avdeling mens hun var elev ved skolen. Var du som skolesjef kjent med at det var utfordringer ved skolen, for eksempel knyttet il henne?
– Nei, det kan jeg ikke erindre at jeg var.
– Mener du at skolen og skoleledelsen har gjort alt de har kunnet i denne saken?
– Det blir etterpåklokskap, men jeg tenker at de har hatt et aktivt forhold til saken, sier Haarr.
Kommunalsjefen hevder overfor Aftenbladet at det ble iverksatt tiltak rundt eleven, i samspill med andre instanser, og sier det vil bli redegjort for disse tiltakene i retten. Men han kjenner ikke til om det ble fattet et konkret enkeltvedtak, slik opplaeringsloven krevde også på den tiden.
– På generelt grunnlag kan jeg si at enkeltvedtak vanligvis kommer som følge av samspill med blant andre de foresatte. Men – igjen på generelt grunnlag – på den tiden var det nok ikke slik at man fattet enkeltvedtak hver gang noen klaget. Dét betyr ikke at skolen ikke iverksatte tiltak, sier Haarr.
Loven skjerpet i 2017
I 2017 ble opplaeringsloven skjerpet på dette feltet. Etter lovendringen heter det at skolene skal lage en aktivitetsplan for godt og trygt skolemiljø, hvis elever ikke har det bra. Denne handlingsplikten går tydelig fram av opplaeringslovens paragraf 9 A-4, der det blant annet heter:
«Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå kva problem tiltaka skal løy1.
se
2. kva tiltak skolen har planlagt når tiltaka skal gjennomfø3.
rast
4. kven som er ansvarleg for
gjennomføringa av tiltaka 5. når tiltaka skal evaluerast.»
– Før 2017 skulle skolene fatte et enkeltvedtak og deretter undersøke saken, hvis noen ga beskjed om at de var krenket eller ble mobbet, sier Hallgeir Bø, assisterende utdanningsdirektør hos Statsforvalteren i Rogaland – tidligere Fylkesmannen.
– Men, legger han til: – Terskelen for å faktisk fatte enkeltvedtak var nok i mange tilfeller for høy, og det ble fattet veldig få av dem, sier Bø, som skal vitne i rettssaken.
«Iverksatte egnede tiltak»
Gjesdal kommune har – i tett samarbeid med forsikringsselskapet Protector – landet på at saken må få sin løsning via rettsapparatet. I sluttinnlegget til SørRogaland tingrett skriver advokat Elisabeth Gaarder-Hansen i Protector forsikring blant annet følgende:
«For at det skal foreligge ansvarsgrunnlag i hervaerende sak, må saksøker sannsynliggjøre at hun ble mobbet samt at hun ble utsatt for seksuelle overgrep i skoletiden. I tillegg må det sannsynliggjøres at skolen var kjent med situasjonen. Bevisbyrden påhviler saksøker.»
Videre skriver Protector-advokaten blant annet:
«Det anføres at Gjesdal kommune har handlet aktivt og forsvarlig ut i fra de faktiske forhold og den kunnskapen de hadde. Flere kommunale instanser, herunder skole, skolehelsetjenesten, fastlege, BUP og barnevern var involvert i arbeidet rundt saksøker. Samtlige instanser handlet i henhold til aktuelt lovverk og god faglig praksis. Skolen iverksatte egnede tiltak i tråd med råd og veiledning fra de øvrige involverte instansene.»
Hevder saken er foreldet
Når saken starter i Sør-Rogaland tingrett i dag, stiller Gjesdal kommune med en helt klar påstand: Kommunen må frifinnes – kommunen har ikke noe ansvar for de skadene kvinnen sliter med.
Og dessuten: Dersom retten skulle mene at skolen og kommunen har begått feil og ikke behandlet eleven slik de burde, da mener kommunen at retten skal anse saken som foreldet.
I tillegg har kommunen lagt ned påstand om å få dekket sine saksomkostninger, hvis de vinner saken.
– Har det i forkant av rettssaken i det hele tatt vaert diskutert om kommunen skal legge ned påstand om foreldelse, eller om dere skulle la vaere å gjøre dette?
– Ikke det jeg kjenner til. Men hvorfor skulle vi diskutere det?
– Hvis retten skulle mene at kommunen har gjort feil og ikke behandlet denne eleven slik dere burde gjort, så kan dere likevel vinne saken – forutsatt at retten gir med hold i at saken er foreldet?
– Jeg kjenner ikke til om dette har vaert tema, sier Haarr.
Flere mobbeofre har vunnet fram
I 2014 utbetalte Stavanger kommune for første gang erstatning til et tidligere mobbeoffer – 550.000 kroner – angivelig fordi kommunen fryktet omdømmetap. Dette skjedde etter at sakkyndige hadde erklaert mobbeofferet 30 prosent ufør.
To år tidligere – i 2012 – kom den såkalte Kristiansandsdommen i Høyesterett, der Kristiansand kommune ble dømt til å betale et tidligere mobbeoffer rett under én million kroner.
Kristiansandsdommen var første gang en kommune i Norge ble holdt ansvarlig for mobbing i skolen.
I mai i fjor ble Bjerkreim kommune dømt til å betale en da 21 år gammel kvinne rett under 1,3 millioner kroner i erstatning, fordi kommunen ikke grep inn i tilstrekkelig grad da jenta ble utsatt for mobbing i skolen. Få dager etter ble det klart at kommunen ikke anket dommen.
I Gjesdal-saken som nå skal for retten, har to sakkyndige – psykologspesialist Linn Håvik og psykiater Lars Weisaeth – vurdert kvinnens helsetilstand. De konkluderer med at kvinnen er påført helsemessige skader tilsvarende varig medisinsk invaliditet (VMI) på henholdsvis 34 og 30 prosent. Gjesdal kommune mener imidlertid at denne uførhetsgraden ikke skyldes forhold som kommunen kan klandres for i tilstrekkelig grad. Med «tilstrekkelig grad» menes at retten må mene at den saksøkte – i dette tilfellet kommunen – er ansvarlig for minst 15 prosent av personens VMI for at det skal gi rett til erstatning.