– Situasjonen er alvorlig
STAVANGER: Oljeinvesteringene har satt full fart i rogalandsøkonomien. Det er ikke bare gledelig: – Saerlig ille er situasjonen her, sier ingeniører som slår alarm.
I Rogaland blomstrer økonomien grunnet oljå, men:
– Rogalandsøkonomien er isolert sett bedre enn hva som er tilfellet i Oslo og Bergen, for eksempel, sier sjeføkonom hos Sparebank 1 SR-Bank, Kyrre Knudsen.
– Vi står i en dramatisk kompetansekrise. Jeg kan på ingen måte forstå at dere som bor i Rogaland sover godt om natten. Situasjonen er alvorlig, sier NITO-president Trond Markussen.
Det er ikke to forskjellige historier som fortelles. De henger sammen, på godt og vondt.
I ferske prognoser fra SR-Bank kommer det frem at økonomien her i distriktet er bedre enn i resten av landet. Dette skyldes hovedsakelig én ting.
Oljå.
– Oljefylket
De massive oljeinvesteringene som er ventet i årene som kommer skaper aktivitet i fylkets mange oljerelaterte bedrifter. Dermed holdes arbeidsledigheten lav, og boligprisene vil fortsette å stige. I de andre store byene er boligprisen ventet å synke i år.
Det siste året har vaert preget av historisk lav arbeidsledighet i landet. Men dette er ventet å stige, grunnet den svekkede økonomien. Dette er altså ikke tilfellet i Rogaland, som nå får enda mer å rutte med.
– Nettopp fordi vi har en større andel av bedrifter knyttet til energi er det en større andel av bedriftene som gjør det bedre her enn i andre deler av landet, sier Knudsen.
Og fortsetter:
– Men forskjellen mellom dem som gjør det best og dem som gjør det svakest vil også øke her i fylket.
– Startpunktet er at vi har hatt en god vekst i økonomien, med lav arbeidsledighet. Men på den negative siden har vi prisøkning, kostnadsøkning og høyere renter. Det kan virke litt forvirrende, sier han.
Han mener den gode oljetiden vil fortsette i årene som kommer.
SR-Bank antar at oljeprisen vil holde seg stabilt høy. I år anslår de at den vil ligge på rundt 80 dollar fatet. I 2024 vil den ligge på 77 dollar, før den synker til 70 dollar i 2025–2027.
– Bekrefter dette at Rogaland fremdeles er et oljefylke?
– Ja, det er en veldig viktig naering. Men det skjer mye i andre deler av energisektoren. Derfor er det viktig at vi henger med på endringene. Slik blir vi en energiregion, ikke bare en oljeregion, sier han.
– Skriker etter ingeniører
Hva kan vaere problemet med lav arbeidsledighet og masse arbeid?
Vel, det er ikke nok folk til å utføre arbeidet.
– Vi merker at det er stor rift om ingeniørene i distriktet. Spesielt i Stavanger-området er signalene at bedriftene er helt avhengige av ingeniørressurser for å få jobben gjort, så mange opplever situasjonen som utfordrende, sier Peter Gilling NITO-tillitsvalg i Equinor.
Han trekker også fram at bo- og arbeidssituasjonen må vaere attraktiv for at unge ingeniører skal komme til Stavanger-distriktet.
– For to-tre år siden opplevdes det nesten som vi var på vei inn i solnedgangen, men økte gasspriser og flere prosjekter innenfor olje og gass, sammen med fornybarsatsingen, har gitt bransjen en skikkelig boost, og det merkes på ingeniørsiden. Bare i mitt selskap, Equinor, har det blitt ansatt 2500 det siste året, primaert ingeniører, sier Gilling.
Aftenbladet møter ham utenfor Equinor-kontorene på Forus. Det er ikke bare ham som sliter med å få tak i nok folk. Det er stor kompetansemangel i Norge, og bedriftene får ikke tak i folkene de trenger.
61 prosent av landets bedrifter sier de trenger flere folk med yrkesfag i bunnen.
44 prosent mangler kompetanse innen tekniske- og ingeniørfag.
45 prosent av Norges bedrifter mangler IKT-kompetanse. I Rogaland er behovet størst for TIP-fag (48 prosent etterspør dette).
– Hele landet skriker etter ingeniører, men saerlig ille er situasjonen i Rogaland, sier NITO-president Trond Markussen.
Organisasjonens egne undersøkelser viser at åtte av ti Rogalandsbedrifter synes det er vanskelig å få tak i ingeniørkompetanse. Det er opp fra 51 prosent i fjor.
Mangel på arbeidskraft fra Europa gjør at nye ingeniører må utdannes i Norge, mener Markussen.
– Vi har havnet i denne situasjonen dels på grunn av manglende rekruttering til yrket, men også på grunn av at den utflatingen innenfor petroleumsindustrien, som mange spådde komme, ikke kom. Det er full fart i denne bransjen, sier Markussen.
i Stavanger, med fast jobb i Subsea 7.
Fant nye venner
– Stort sett alle vennene mine har bosatt seg i Oslo. Men for meg har det ikke vaert noe problem å skaffe meg nytt nettverk og få nye venner i byen. Spesielt via surfemiljøet har jeg fått meg gode venner. Området har så mye annet å by på også: Kort vei til Sirdal og snø, gode turmuligheter og alt er lagt til rette for et aktivt liv. Det setter jeg stor pris på selv. Men nøkkelen er å ha bil for å komme seg rundt, sier Vilde Økland Drønen.
Subsea 7 har spesialisert seg på installering av undervannsinstallasjoner og rørledninger på bunnen. Ikke bare oljerelatert, men også med en solid fot innenfor fornybarsegmentet som havvind, og ikke minst storsatsingen med
Langskip-prosjektet for fangst og lagring av karbondioksid.
I Subsea 7 er Vilde Økland Drønen en del av et internasjonalt miljø med ansatte fra 41 ulike nasjoner. Hele 40 prosent av de ansatte under 35 år er kvinner. Med fleksitid og gode forhold på jobb, kan hun kjapt komme seg ut til strender på Jaeren om bølgene viser seg av det gode slaget midt på dagen.
Nedslående undersøkelse
For Stavanger-distriktet er på mange måter Vilde Økland Drønen «kjerringa mot strømmen», som det heter i ordtaket. For det er en betydelig utfordring å få folk utenbys til å sperre opp øynene for Stavanger. Nylig gjorde Stavanger business region, som drives av kommunens naeringsavdeling, en bred og nasjonal undersøkelse om hvilTelemarksforskning, ken kjennskap og oppfatning folk hadde om regionen.
Resultatet var nedslående. – Hele 70 prosent svarte at de hadde svaert dårlig eller nokså dårlig kjennskap til Stavangerregionen. 51 prosent av de spurte visste ikke om jobbmuligheter i Stavanger-regionen. For oss var det en a-ha-opplevelse, og vi tenkte «jøss, folk vet ikke hvilke muligheter som finnes her», sier Maiken Ree, rådgiver i Stavanger kommunes naeringsavdeling.
Bygger ikke nok boliger
Svarene er på ingen måte helt nye for distriktet. Omtrent hvert år havner Stavanger langt nede på listen over attraktivitet. Byen har tradisjonelt få tilflyttere, spesielt når vi sammenligner med Bergen, Trondheim og Oslo.
Når Aftenbladet kontakter Knut Vareide, seniorforsker ved er beskjeden at Stavanger er en by folk flytter fra.
Selv om nye tall legges fram 24. februar, er det ingenting som tyder på at trenden gjennom 2022 og tidligere snus: Stavanger leverer netto utflytting, og saerlig lekker vi til Oslo, Bergen og Kristiansand.
– En av hovedgrunnene er at det bygges ikke nok boliger i Stavanger. Stavanger er på 134. plass når det gjelder boligbygging, men burde vaert helt i toppen her. Det er rett og slett ikke boliger til å realisere nok innflytting, sier Vareide til Aftenbladet.
Han legger til at det bygges nok boliger i nabokommuner som Sandnes og Sola. Et av Stavangers problem er at den har en ung befolkning. Og når det ikke er nok boliger eller arbeidsplasser, forsvinner folk andre steder.