Symbolpolitikk er også politikk, Borgli!

VENNSKAPSBY: I kampen for fred og frihet er også symbolske handlinger viktige. Det er synd at sentrale folkevalgte i Stavangers omland ikke forstår det, men desto gledeligere at Stavanger kommunestyre gjør det.

Det var neppe president Reagans krav til generalsekretaer Gorbatsjov om å «riv[e] ned denne muren» som førte til Berlinmurens fall. Muren falt like fullt to år senere, og Reagans tale står igjen som et av de viktigste øyeblikkene i det 20. århundre.

I mai og juni 1945 ble besøkende dansker sjokkerte over de materielle forholdene i Norge etter frigjøringen, og ti fiskeskøyter lastet med innsamlet mat, klaer, og sko fra Esbjerg foretok en farlig ferd over den minelagte Nordsjøen til Stavanger. Det var nok ikke denne innsatsen alene som hindret hungersnød i Norge det første fredsåret, men siddisene visste å sette pris på den. «Det er i nøden man kjenner sine venner», uttalte Stavangerordfører Lauritz W. Hansen. Stavanger og Esbjerg er fortsatt vennskapsbyer.

Å støtte et folk i nød er ikke bare moralsk og solidarisk. Tettere forbindelser med andre byer kan også vaere gjensidig utviklende. NORCE-forsker Atle Blomgren listet opp flere okkuperte byer i Ukraina som har eller har hatt naerings- og industrimessige likheter med Stavanger. Blant annet bidro skipsindustrien i Mykolajiv og Kherson før Russlands invasjon til byggingen av skrog for norske offshorefartøyer. Det gjør dem til gode vennskapsbykandidater, fordi innbyggere og naeringsliv i offshorebyen Stavanger virkelig kan bidra med spisskompetanse i gjenreisningen.

Ekstra gledelig er det at kommunalutvalget i Stavanger nylig enstemmig vedtok å gå videre med arbeidet for å inngå vennskapsbysamarbeid med en ukrainsk by, og fortsette med det andre solidaritetsarbeid mot Ukraina. Kanskje er det mulig å ha to tanker i hodet samtidig, tross alt?