Vil gi publikum troen på demokratiet
TEATER: George Orwell brukte dyr som bilder for å fortelle om makt, ideologi og revolusjon. Nesten 80 år senere blir historien fortalt igjen på Rogaland Teater.
«Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre». Sitatet fra George Orwells roman «Animal farm», «Kamerat Napoleon» på norsk, forteller om en revolusjon for likeverd som ender galt.
Orwell skrev boken i en tid der Franco og fascismen hadde overtatt i Spania, og Stalin styrte Sovjetunionen som en brutal diktator.
Er historien fortsatt aktuell i 2023?
– I aller høyeste grad. Dette materialet peker skremmende presist inn i verden sånn som den ser ut nå, og kanskje til alle tider. Det handler om en fremvekst av alle typer ideologi, sier regissør Mari Kjeldstadli.
Hun mener romanen fra 1945 tar opp temaer som kanskje alltid har vaert der, men som har fått nye navn i dag.
– «Fake news» er egentlig gjennomstrømmende i den boken, vi kalte det bare ikke for det da. Men den måten å skape og fortelle en historie som fremmer ens eget prosjekt er jo ikke ny, sier hun.
Skremmende humor
Dyrene på gården i «Animal farm» jager vekk den grusomme bonden, i håp om å skape et nytt og likeverdig samfunn. Etter hvert falmer håpet når grisen Napoleon tar til seg mer og mer makt. Til slutt er han ikke så ulik de menneskene han var med å kjempe mot.
På tross av de seriøse temaene skal det vaere plass til humor i stykket.
– Vi har en humoristisk vri på hvordan diktatorer ofte ynder å fremstille seg selv. Egoet som har vokst ut av proporsjoner. Se for eksempel på Putin i bar overkropp på hest, sier Espen Hana som spiller sjefsgrisen Napoleon.
Humoren kommer likevel ikke uten et hint av alvor.
– Ved første øyekast er det latterlig, men det er egentlig utrolig farlig når man tenker over det. Vi kan fnise av Putin i bar overkropp, men tenker vi på at det mennesket sitter på den makten han gjør, er det ikke morsomt i det hele tatt, sier regissør Kjeldstadli.
– Demokrati kan fungere
Det dårlige utfallet i «Animal farm» kan si noe om forfatterens pessimistiske syn på nytten av revolusjon og forandring i samfunnet. Hans neste roman, «1984», handler om en fremtid der den politiske eliten har total makt over samfunnet.
Kjelstadli mener likevel ikke at troen på demokrati og rettferdighet er håpløs.
– Jeg håper vi kan få inn på slutten at «Ja, dette gikk til helvete, men la oss prøve igjen, folkens! Demokrati kan fungere!».
Regissøren håper stykket kan gi publikum noe mer enn bare underholdning.
– Vi vil skape en mulighet for å koble seg på og tenke. Jeg vil ikke si at folk skal «laere noe», men jeg håper det åpner opp noen tanker, sier hun.
– Du kan lene deg tilbake å følge historien. Vi plager jo ikke publikum. Men det krever litt mer å sitte så tett oppi. Du kan ikke gjemme deg helt vekk her, sier Hana.
Hybrid-griser
Selv om hovedkarakterene i stykket er gårdsdyr, blir det ingen grisetryner eller krøllete haler å se på scenen. Hana forteller at han har gått fra å vaere veldig mye gris til noe mer nedtonet.
– Vi har mer en hybrid med noen dyriske trekk, sier skuespilleren.
For regissør Kjeldstadli er det viktigere å få frem det «Animal farm» egentlig handler om.
– Først og fremst er det mennesker og mennesketyper dette handler om. Dyrene er et bilde på at man holder seg til sine egne. Det er en måte å organisere verden i typer og raser, for å si det litt stygt. Men gårdsbildet er jo nettopp et bilde.