«Fordi du er dame»
KUNST: Man ser sjeldnere kvinner på en scene enn menn. Arrangørene må anerkjenne sitt ansvar, mener Emilie Eie.
«Du skjønner vel at den egentlige grunnen til at dere får de spillejobbene er fordi du er dame?»
Kommentaren fikk jeg av en mannlig, lokal musiker for noen år siden.
Bandet mitt – VALP – fikk etter oppstarten i 2018 en god del spillejobber. Trolig fordi vi jobbet hardt, hadde erfaring og relevant utdannelse. Men denne fyren mente muligheten hadde kommet fordi frontfiguren var dame.
Dette er bare én av utallige kommentarer jeg har fått som kvinnelig musiker.
Jeg tror slike kommentarer oppstår fordi vi generelt ser faerre kvinner på scenen enn menn, og kanskje underbevisst har andre kriterier og forventninger til dem:
Hvis en kvinne først har karret seg til en spillejobb blant tjue menn, bør det virkelig vaere bra. Hvis ikke har hun fått jobben fordi arrangøren vil unngå kritikk for å kun ha hyret menn.
Kvotering er lik dårlig kvalitet?
Når kvotering og kvinnelig representasjon i musikkbransjen diskuteres i mine kretser, er det ett poeng som ofte løftes frem:
«Skal man strebe etter 50/50-fordeling, uavhengig av om musikken er god nok eller ei?»
Spørsmålet er interessant. Fordi det antydes at man ofrer noe gjennom kvotering, i stedet for å vinne noe.
Det er ingen biologiske forutsetninger som gjør en mann til en dyktigere musiker enn en kvinne. Og hva som er god musikk er en smakssak. Derfor vil vel en variert gruppe musikere, som representerer flest mulig, vaere den beste måten å kvalitetssikre musikken på?
27 prosent kvinner på plakatene
Balansekunst jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Tall fra dem, der de har tatt for seg 20 av landets største musikkfestivaler, viser at 27 prosent av festivalenes plakater fylles av kvinnelige artister. Kvinnelige artister i denne sammenhengen vil si soloartister eller band bestående utelukkende av kvinner.
Etter å ha sett på et utvalg lokale festivaler, deriblant Mablis, Utopia, Ranglerock, fjorårets lineup, og Vaulen Open Air, årets lineup, så jeg at 32 prosent av navnene på plakatene var kvinner. Verdt å understreke at tallet i realiteten trolig er lavere: Et band med ett kvinnelig medlem kan ha med seg x-antall menn i bandet. I tillegg er kvinnene på de lokale plakatene stort sett hvite, sangere og spiller samme sjanger – pop.
Hvor er trommisene?
Hva forteller disse funnene unge musikkinteresserte?
Tall fra Balansekunst (2016) viste at 9 av 10 av de som tar gitar-, bass- og trommetimer på norske kulturskoler, er gutter. Mens 9 av 10 barn som tar fløyteeller sangtimer er jenter.
Ingen stopper en jente fra å plukke opp trommestikker, men når du aldri ser noen som ligner på deg selv gjøre det samme, kan det vaere vanskelig å se at trommetimer faktisk er et alternativ. Dette er funnene til Balansekunst tydelige eksempler på.
Jenter har langt faerre kvinnelige forbilder å se opp til i musikken generelt kontra gutter. Større representasjon inspirerer og oppfordrer flere unge mennesker til å fortelle sine historier gjennom musikk i fremtiden. Musikk er underholdning, men samtidig et mektig virkemiddel til å skape forståelse og aksept.
– Det er et samfunnsansvar arrangørene har
Jeg får ofte, i diskusjoner, høre at arrangører ikke booker få kvinner med vilje, men at det ikke finnes nok gode kvinnelige musikere å ta av.
Og her ligger poenget:
Vi må øke bevisstheten. Bare fordi du ikke har lett godt nok etter alle de dyktige, kvinnelige musikerne, betyr det ikke at de ikke finnes. De som sitter med makten over konsertprogrammene må tenke på representasjon og mangfold. Her har arrangørene et samfunnsansvar.
Arrangører må ta dette på alvor og bruke ressursene de sitter på til å lage mer varierte festivalplakater. Vi musikere som faller utenfor majoriteten må også tørre å ta mer plass! Gjør dere synlige, rop høyere!
Vi har akkurat like mye å gjøre på en scene som noen andre!
Det er sånn vi får forandring.
Hvis en kvinne først har karret seg til en spillejobb blant tjue menn, bør det virkelig vaere bra. Hvis ikke har hun fått jobben fordi arrangøren vil unngå kritikk for å kun ha hyret menn.