Utred kjernekraft!
KOMMENTAR: En konsekvensutredning av kjernekraft i Norge er på sin plass. Ikke engang i framtiden, men nå.
Ifølge en meningsmåling fra Opinion fra januar, er 51 prosent av Norges befolkning nå enig i at Norge bør bygge ut kjernekraft. 37 prosent er uenige, resten vet ikke.
Flere politiske partier har også begynt å snu om kjernekraft. Blant andre Rogaland Høyre, der et flertall stemte for etablering av små, modulaere kjernekraftverk (SMR) under fylkeslagsmøtet forrige helg.
SMR er en betegnelse på kjernereaktorer med en modulbasert oppbygging som tar mye mindre plass enn vanlige kjernereaktorer. Mer enn 80 forskjellige typer SMR-er er under utvikling i verden i dag, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået.
Tja fra Erna
Andre partier har også det siste året diskutert kjernekraft, blant andre Venstre og Frp. Rogaland KrF vil ha mer kunnskap om kjernekraft.
Høyre-leder Erna Solberg, som i fjor kalte kjernekraft i Norge «en fallitterklaering», har nå bedt regjeringen utrede om kjernekraft kan bli en del av den norske energimiksen.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier derimot blankt nei til å utrede dette nå.
Men burde han vaere så bastant? Det er kanskje en grunn til at såpass mange har snudd i synet. Og kan regjeringens energipolitikk gjennomføres uten kjernekraft?
Vind og sol
Regjeringens plan for å sørge for nok strøm til alt den har tenkt å elektrifisere, er å basere seg på vindkraft på land, og på lengre sikt til havs. Og på vannkraft.
Problemet er at en slik politikk verken vil føre til lavere priser på strøm eller løse problemet med balansekraft.
Det første først: NVE skrev i et notat i fjor at en styrking av den underliggende kraftbalansen i Norge kan bidra til å redusere kraftprisene i Norge i perioder med høye priser i Europa. Men for at de norske kraftprisene skal frikobles fra europeiske priser, kreves en svaert høy kraftbalanse.
Altså kreves det storstilt utbygging av kraft i Norge.
Kablene da, hjelper ikke de? Nei, ikke nødvendigvis. For også europeiske land har gjort sine kraftmarkeder mer vaeravhengige, med mer vind- og solkraft og mindre balansekraft.
Hydrogen- «eventyret»
Ifølge NVE vil vi slite dersom vi bygger ut mye vindkraft som ikke kan lagres. For selv om regjeringen dropper høyprisbidraget på vannkraft og gjør disse investeringene lønnsomme igjen, er dette ikke nok.
Hydrogen er derfor regjeringens andre store planlagte «eventyr». Aasland sa i januar at hydrogen er en glimrende løsning for å lagre energien fra vindkraft når vi ikke trenger å bruke den direkte.
Sammen med den tyske visekansleren Robert Habeck lanserte han regjeringens strategi for å skape en verdikjede for produksjon av grønt hydrogen i Norge. Altså hydrogen produsert med fornybar kraft.
Typisk behøves 50–55 kWh elektrisitet for å produsere en kilo hydrogengass med et energiinnhold på 33 kWh, ifølge NVE.
De vaerbaserte energikildene vil ikke kunne gi en jevn og effektiv produksjon, og vil ikke vaere lønnsomme i lengden. Da blir vi helt avhengige av å bruke vannkraft, noe som legger ekstra press på et strømnett og vannmagasiner.
Kjernekraft er hittil den eneste realistiske nullutslippsløsningen for en jevn og effektiv hydrogenproduksjon, skrev Jonas Kristiansen Nøland, førsteamanuensis i energiomforming, Martin Hjelmeland, med doktorgrad på produksjonsplanlegging, og Christian Hartmann, seniorforsker i anvendt nukleaervitenskap ved NTNU i et innlegg hos TV 2.
Natur og miljø
Det går altså med 3–4 ganger mer strøm når man går via hydrogen enn når strømmen brukes direkte. Det betyr at vi må bygge ut tilsvarende mer fornybar kraft i Norge.
Rett før jul signerte Norge på en internasjonal naturavtale som, ifølge klimaog miljøminister Espen Barth Eide, «skal hjelpe oss å løse naturkrisen og gi oss mer natur i stedet for mindre».
Men den massive vindkraftutbyggingen som regjeringen samtidig legger opp til, er garantert på kollisjonskurs med dette.
Alle kraftutbygginger vil ha konsekvenser for miljø og natur. Men noen mindre enn andre.
Gjennom en ny studie har NTNU, i samarbeid med Grenoble Institute of Technology, analysert 870 kraftverk for blant annet sol-, vind-, vann- og kjernekraft over hele verden. Målet var å finne ut hvilke utbygginger som tar minst plass for å produsere samme mengde energi.
Den viser at kjernekraft har en arealbruk som er 99,7 prosent mindre enn landbasert vindkraft – med andre ord 350 ganger mindre naturbruk.
Ikke aktuelt?
Andreas Bjelland Eriksen (Ap), statssekretaer i Olje- og energidepartementet, sa i en debatt i Dagsnytt 18 på NRK at vi må konsentrere oss om å dekke kraftbehovet fram mot 2030. Å finne ut om kjernekraft er en løsning, er ifølge Eriksen «å bruke tid og penger på å utrede noe som ikke vil vaere aktuelt på mange år».
Men Norsk Kjernekraft AS, der milliardaer Trond Mohn og investor Lars Moldestad er de største eierne, mener det er realistisk at en SMR kan stå ferdig allerede i 2035, uten subsidier, om politikerne godtar planene. Altså ikke lenge etter at de fleste tenker at det er realistisk med flytende havvind, som krever store subsidier.
Det er mer stabil kraft vi trenger både i Norge og Europa, ikke mer vaeravhengig og ustabil kraft. Det burde politikerne ha laert av feilene Tyskland har gjort gjennom sitt «Energiewende».
«Mer kunnskap er sjelden feil», sa Solberg da hun åpnet døren på gløtt. Det har hun rett i.
Det er ikke sikkert en konsekvensutredning vil vise at kjernekraft er riktig, men det er ingen grunn til å ikke finne det ut.
I fjor kalte Erna Solberg kjernekraft i Norge for «en fallitterklaering». Nå har hun bedt regjeringen utrede kjernekraft som en del av den norske energimiksen.