Behov for nyansering av «Norge bak fasaden» på TV 2
KRONIKK: Stemmer det at vi veit lite om psykiske lidingar?
I dokumentarserien «Norge bak fasaden» på TV 2 er ein episode via til psykisk helsevern. Dei følger ein pasient med eteforstyrring gjennom deler av eit behandlingsforløp, og intervjuar ulike fagfolk og andre som driv frivillige tilbod.
Det er bra med fokus på psykiske lidingar og god informasjon, men biletet som blei teikna i serien, må nyanserast. Som for «Folkeopplysningen» på NRK får ein inntrykk av at psykiske lidingar er noko me veit lite om, og som det ikkje finst god dokumentert behandling for. Dette bidreg med systematisk nedvørnad av psykiatrien som fag, og det gjer at pasientane får lite tru på at behandling nyttar og bidreg til auka stigmatisering rundt psykiske lidingar.
Årsak til psykiske lidingar
Det hevdast at svaert lite er kjent om årsaka til psykiske lidingar. Eit argument som blir framsett, er at ein tilstand som depresjon artar seg forskjellig frå person til person, og difor kan det ikkje vere snakk om same liding. Dette er ei forenkling. Ein tilstand som til dømes hjarteinfarkt, kan opplevast ulikt frå person til person, men diagnosen trekkast likevel ikkje i tvil.
Psykiske lidingar kan vere samansette og påverkast mellom anna av gena vi er utstyrte med, miljøet me veks opp i, bruk av rusmiddel og andre psykososiale omstende. Me har etter kvart god kunnskap om årsaka til psykiske lidingar, og med betre gentestar og nytte av hjerneskanning aukar moglegheita for å forstå meir for kvar dag.
Hensikta med å diagnostisere er å sikre riktig behandling og gi pasienten relevant informasjon om riktig behandling og framtidsutsikter.
Evidensbasert behandling
Det blir fleire gonger i episoden på TV 2 hevda at mykje av behandlinga som givast i psykisk helsevern, manglar bevis på at ho verker. Dette må tilbakevisast. Evidensen for både medikament og psykoterapi er med høgd på kva vi har for behandling av andre kroppslege sjukdommar. Helsedirektoratet har gitt ut fleire nasjonale retningslinjer basert på studiar med høgt evidensnivå, inkludert for eteforstyrring og førebygging av sjølvmord. Der finn ein oppdaterte tilrådingar av behandlingar, og ein gjennomgang av studiar og kunnskap som ligg til grunn for dei.
Det er fleire robuste forskingsmiljø i Norge som bidreg til oppdatert kunnskap om årsaker til og behandling av psykiske lidingar, deriblant Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT), som er eitt av fleire Senter for fremragende forskning, finansiert av Noregs forskingsråd.
Forskargruppa Tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose (TIPS) har gjort mykje viktig arbeid med psykoselidingar, og har mellom anna funne at tidleg behandling gir betre forløp og direkte positiv innverknad på pasientar si evne til å vere i jobb, ha kontakt med venner og familie med meir. Me har også utvikla nye metodar for behandling av dei mest alvorlege lidingane gjennom bruk av samhandlingsteam kor spesialisthelsetenesta arbeider skulder ved skulder med kommunen.
I laupet av 2023 skal eit nasjonalt kvalitetsregister for psykisk helse bli operasjonelt, og det vil bidra med mykje viktig kunnskap.
Det er framleis behov for framleis satsing på psykisk helse og forsking, men behandlinga i psykisk helsevern i dag er evidensbasert.
Kroniske forløp
Enkelte pasientar med psykiske lidingar har ikkje så god effekt av behandling som ein ønsker, likt som ved fleire andre somatiske lidingar. Men det er viktig å få fram at dei fleste som får behandling i psykisk helsevern, blir kvitt symptoma, får tilbake sitt vanlege funksjonsnivå og treng ikkje vidare oppfølging.
Nokon får dessverre eit kronisk forløp, og då må fagfolk saman med pasient og pårørande snakke aerleg om kva meir ein skal tilby av behandling, og kva ein kan forvente av den. Ein god bustad, moglegheit for ei meiningsfull fritid, arbeid og gode vener er framleis noko me kan hjelpe pasientane med, sjølv om dei ikkje vert heilt friske.
Fokus og merksemd kring psykiske lidingar er bra, men biletet må vere nyansert og informativt. Eit for einsidig fokus kan halde oppe misforståingar og fordommar knytt til psykiske lidingar.