Anarkistens dannede farvel
FILM: Litt rar. Litt rotete. Litt rørende. Historien om filmskaper Petter Vennerød er et verdig ettermaele.
Den siste filmen.
Norsk dokumentar, 2023.
Regi: Karianne Førland Vennerød, Olaug Spissøy Kyvik.
Med: Svend Wam (1946–2017) og Petter Vennerød (1948–2021) og en rekke norske skuespillere som var med i deres filmer. Aldersgrense 12 år. 1 time 23 minutter.
«Den siste filmen» er akkurat hva tittelen lover – den siste filmen fra og om filmskaper Petter Vennerød. Fra 1970-tallet var han og
Svend Wam filmnorges sterkeste profiler; unorske, utskjelte, ustoppelige.
Her er han blitt en eldre mann som er rammet av atypisk parkinson, en sykdom som bryter ham ned. Derfor gyver han løs på en siste oppgave; filmen om ham selv, filmen om hans filmer.
Dette blir altså to ulike historier som flettes sammen. Den ene handler om filmene anarkistduoen laget fra 1970-tallet og framover, støyende og overtydelige angrep på alt og alle, fulle av energi og opprørstrang.
«Den siste filmen» pøser på med klipp mange av oss husker, med replikker som kan vaere både ubehjelpelige, tankevekkende og minnerike. Hvem kan vel glemme «Kanke du snurpe igjen smella di, du maser som et lokomotiv» fra «Lasse og Geir» (1976)? Og gjensynet med NRKprofilen Petter Nome sitt forsøk på å sette filmskaperne på plass gjør nesten vondt.
For yngre seere vil mye av dette henge i løse luften, til tross for støttetekstene som følger klippene.
Lettere å følge, også for folk som aldri har sett en eneste film av og med Wam & Vennerød, er beretningen fra Vennerøds siste år. Vi får se hvordan den gamle opprøreren blir omfavnet av kulturministeren og en samlet norsk filmbransje når han får Amandakomiteens hederspris.
Vi møter den eldre herren og hans ektefelle. De snakker om film, om livet, om hvordan sykdommen bryter ham ned og gjør de enkleste ting vanskelige. Om hvordan han «glemmer, faller, roter, rører ... og skammer meg», som han selv uttrykker det.
I disse partiene er det noen virkelig vakre og rørende scener; dempede, vemodige, tålmodige, kjaerlige. Veldig ulike hans egne filmer fra 1970-, 80- og 90-tallet. Samtidig et verdig minnesmerke over en dannet anarkist.