Liva likte livet i leiren
TV: Liva B. Ingebrigtsen vet at ektemannen Henrik kommer til å irritere seg litt. Men hun hadde lett tatt en ny runde med «Kompani Lauritzen».
– Å vaere i en militaerleir var overraskende gøy. Jeg forventet ikke at det skulle bli behagelig. Men egentlig var det veldig herlig, sier Liva Børkja Ingebrigtsen.
Med to små døtre, to hunder og en mann som reiser mye, kan hverdagen ofte vaere kaotisk, men inne i leiren hadde hun bare seg selv å tenke på.
– Jeg hadde det kjempefint, og jeg kunne lett reist opp igjen. Hvis man kunne reist på en sånn leir et par uker i året, tror jeg at mange hadde hatt veldig godt av det. Mye var kjipt, men jeg sitter igjen med en veldig positiv opplevelse.
Derfor brukte hun heller ikke tiden på å savne familien.
– Jeg savnet jo jentene, hundene og Henrik. Men samtidig prøvde jeg å tenke mest på hvor heldig jeg var som fikk utfordre meg selv. Da kunne jeg ikke sitte i leiren og bruke tiden på å lengte etter familien. For jeg visste at de ville vaere der når jeg kom hjem. Mest savnet jeg egentlig å gå på butikken og kjøpe akkurat den maten jeg ville ha.
– Grusomt
I tidligere sesonger har hun sett at deltakerne må ta militaert baklengsstup med strak kropp, og den øvelsen fryktet hun sterkt på forhånd.
– Alt som handler om å hoppe og slippe seg utenfor ting er veldig ubehagelig, og tanken på å gjøre det med ryggen til er helt grusom.
I flere øvelser måtte hun gå mot sin egen fornuft for å gjennomføre, og det aller verste var å aldri vite hva som skal skje.
– Jeg er en person som pleier å tenke veldig godt over at alt jeg gjør, og det var vanskelig å gi slipp på den kontrollen. Jeg kan stå i en halv time på 3-meteren for å vurdere om jeg skal tørre å hoppe.
Stiller for høye krav
Samtidig fikk hun klar tilbakemelding på at hun ofte stiller for høye krav til seg selv – og noen ganger kan denne strengheten stå i veien for mestringsfølelsen.
– Jeg er jo gift med Henrik, og han synes det er gøy hvis jeg deltar på løp.
Men selv om Liva har lyst, melder hun seg sjelden på.
– For jeg føler ikke at jeg kan gjøre det bra nok i forhold til mine egne krav.
Derfor har hun bare deltatt på to løp.
– Nå vil jeg høre mer på den delen som har lyst til å delta, for det er gøy når du er ferdig og det gir en mestringsfølelse. Jeg må bare slutte å vaere flau over meg selv. For du tror at alle ser på hva du gjør, men folk er mest opptatt av seg selv.
Men spesielt rask vil hun aldri bli. For selv om hun heter Ingebrigtsen til etternavn, er hun langt fra like eksplosiv i frasparket som ektemannen.
– Jeg kan løpe ganske langt og lenge, men det går ikke veldig fort.
Indre kamp
På forhånd var hun redd for at konkurranseinstinktet skulle ta overhånd, men etter hvert ble oppgavene mer en indre kamp meg seg selv.
– Jeg trodde at jeg skulle bli mer påvirket av hvor slitsomt ting er, så jeg oppdaget en evne til å takle mer enn jeg trodde at jeg skulle klare, og det var kjekt å se.
Hun laerte også å stille mer krav til andre.
– Tidligere har jeg gjerne gjort mer enn jeg trenger å gjøre selv om det går på bekostning av meg selv. Nå er jeg flinkere til å se mine egne ønsker, og jeg er blitt litt mer egoistisk på en positiv måte.
Lørdag kveld skal hun se premieren på «Kompani Lauritzen» sammen med flere venninner, og selv om hun ikke er glad i å høre sin egen stemme på video, blir det kjekt å gjenoppleve alt hun gikk gjennom.
– Hva tror du Henrik og jentene vil si?
– Jeg tror jentene synes det er gøy. Men Henrik kommer til å irritere seg litt over at jeg ikke gjør ting slik som han ville gjort det, og han blir nok litt oppgitt. Likevel gleder jeg meg til at han skal se det, og han synes nok det er mest gøy.
Sløtface:
Awake/asleep (Propeller recordings)
Stavanger-bandet Sløtface er