Karoline Woie droppet golfdrømmen og endte i Oljefondet i London
KARRIERE: Fra Stavanger til London, via USA og Singapore. Hun har prøvd mye, og feilet på veien. Men Madla-jenta Karoline Woie (29) mener det er først nå hun har funnet seg til rette.
Jeg hadde tro på meg selv og at dette kom til å gå bra. Jeg mistet ikke motet.
Karoline Woie (29) kikker ut av vinduet i femte etasje i bygningen hvor hun jobber. På nabotaket ser hun drivhuset hvor Beatles i 1969 hadde sin siste konsert. Woie jobber nemlig for Oljefondet i London.
Det var ingen selvfølge at Stavanger-jenta skulle ende opp her. På veien ligger prøving, feiling og en proffdrøm.
Siden februar 2021 har hun jobbet som analytiker for klimaog miljø-teamet på fondets London-kontor. Der sørger hun for at selskapene oljefondet har investert i, tar grep for å kutte egne utslipp.
Gjennom aktivt eierskap ønsker Karoline og Oljefondet at selskapene skal gå mot netto-null i 2050.
– Selskaper som ikke endrer atferd, eller tilpasser seg utviklingen vil utgjøre en stor risiko, mener vi.
I London jobber hun i et team med fire stykker, og hun har tre kolleger i samme team i Oslo. Hun beskriver det som spennende og utfordrende. Ingen har fasiten på de beste fornybar-løsningene.
– Hadde ikke noe valg
Hun trives godt i den britiske hovedstaden og i fondet som i skrivende stund har en verdi på over 13.780 milliarder kroner.
– Dette er den kuleste plassen jeg har jobbet på, sier Woie.
29-åringen vet hva hun snakker om. Tross ung alder har hun prøvd mye. Planene var egentlig lagt allerede i ungdommen. Det var egentlig ikke finansverden som skulle tjene på Woies talenter.
Det var nemlig en ambisiøs og dreven golfer på 19 som reiste over Atlanteren til South Carolina for å studere og golfe.
– Ha-ha. Jeg må aerlig si at jeg hadde store ambisjoner om å spille golf, kanskje prøve meg som profesjonell, sier hun.
På skolen fikk hun både utdanning, og spille golf på høyt amatørnivå. Men en ryggskade, to operasjoner og en mislykket rehabilitering satte en brutal stopper for det unge golftalentet.
De fire årene på den amerikanske sørøstkysten endte med at Karoline måtte legge en plan. En helt ny plan.
– Hvordan håndterte du dette? – Jeg hadde jo egentlig ikke noe valg, men jeg hadde jo basert skolelivet på golfen. Så det var tungt å innse at det ble slik, innrømmer hun.
– Da begynte jeg å tenke på hva annet som kunne interessere meg. Jeg følte meg kanskje litt bakpå.
Faerre norske studenter gjør som Karoline. 2014–2015 var rekordår for nordmenn som studerte i utlandet. Den gang tok 25.000 nordmenn hele eller deler av utdanningen sin utenfor landet. I 2021–2022 er tallet 19.400, som tilsvarer 8,3 prosent av studenter som får støtte fra Lånekassen.
– Var veldig usikker
Letingen etter den nye lidenskapen begynte 16.000 kilometer unna universitetet. Ferden gikk til Sørøst-Asia og den norske ambassaden i Singapore, hvor hun var «intern» i et halvår.
Der fikk hun reise mye, men hun følte likevel ikke på kallet. De europeiske storbyene Paris eller London lokket. Valget falt på finansstudier i London.
– Jeg prøvde og feilet før jeg fant ut hva jeg ville, forteller hun.
Karoline prøvde seg også som konsulent og i en sommerjobb i en av Londons investeringsbanker.
– Mange unge ville kanskje synes det er skummelt og stressende å plutselig måtte legge en helt
ny plan for livet. Hvordan reagerte du?
– Det er en veldig naturlig del av å vaere ung. Jeg tror ingen i alderen 20–25 egentlig helt vet hva de vil drive med. Utdanningen din laerer deg å vaere nysgjerrig, og mange møter seg selv i døren når de er ferdig med utdanningen sin, mener hun. Og legger til:
– Jeg tror det er når du får din første jobb du finner ut hva du egentlig vil drive på med.
Én ting golfen laerte henne var at for tydelige mål kan føre til ensidighet. På veien risikerer man å glemme mulighetene.
– Jeg har selv reflektert over om jeg burde ha satset på golfen så hardt da jeg var 18. Det er mange ting som kunne vaert like kult, og kanskje passet meg bedre. Jeg var stresset da jeg sluttet med golfen. Jeg tenkte jeg kanskje hadde kastet bort mange år på noe som aldri ble noe av.
– Ha is i magen
Karriereveileder ved Universitetet i Stavanger, Randi Kolnes, gir Woie skryt for måten hun håndterte situasjonen på. De fleste studentene som kommer til henne, er livredde for å gjøre feil.
– Fokuser heller på hva du faktisk har laert, og hvilke erfaringer du har gjort deg under utdanningen din, sier Kolnes.
– Ikke tenk at du skal ha landet før du er 30 år. Vaer deg selv og ikke stress deg opp, legger hun til.
Kolnes snakker ofte til de unge om «livskarriere». Man kan endre retning underveis, og livet vil gi deg overraskelser, uansett. Det kan åpne flere dører enn man tror, om man er observante på dem.
– Det er kjempeviktig å ha is i magen, og å ikke stresse. Da er det lettere å tenke klart. Stresser man, så ser man ikke alle muligheter som kommer seilende. Er man for låst til sin utdanning, så kan man gå glipp av de uventede mulighetene. Gjennom prøving og feiling blir man kjent med sine styrker og svakheter, og ikke minst hvem man er og hva man vil bruke sin tid på, sier hun.
Får man seg en jobb man ikke trives i etter utdanningen, kan man si opp. Det er ikke verdens ende, konkluderer Kolnes.
Fra London til Norge?
Karoline Woie er klinkende klar på at hun ikke ville vaert den hun er i dag uten golfhistorien. Med den kan hun vise at hun ikke ga opp da livet ga henne en overraskelse og tvang henne til å velge på nytt. Med den laerte hun å tenke annerledes.
– Den avdelingen jeg jobber i nå, eksisterte ikke for noen år siden. Det viser at man må vaere åpen, og heller satse på sine egne interesser, ikke jobb, fastslår hun.
Sett bort fra et år i Oslo har Karoline siden hun gikk ut av videregående oppholdt seg i utlandet. Selv om hun trives i
England, savner hun også hjemlandet. Likevel er hun ikke ferdig med mulighetene utenfor landets grenser.
– Jeg har sluttet å planlegge, men jeg kunne absolutt tenkt meg å bli her, ja.
– Så du tenker deg ikke hjem til Norge med det første?
– Nei, ikke egentlig. På sikt kunne jeg tenkt meg å bo i Norge, spesielt om jeg skal ha familie. Men jeg er ikke på det stadiet i livet enda.
Skylappene er borte, mulighetsrommet stort og kunnskapslysten høy. Det tenker Madla-jenta å utnytte i mange år fremover.
– Jeg tror det er viktig å ha en kurs i livet, men du må ikke ha hele veien. Jeg har flyttet så sykt mye på meg at jeg kjenner at jeg trives veldig godt her nå. Nå vil jeg leve litt i nuet. Nå orker jeg ikke å tenke hvor jeg vil vaere neste år, fordi jeg føler jeg har landet litt.
Jeg tror ingen i alderen 20–25 egentlig helt vet hva de vil drive med. Utdanningen din laerer deg å vaere nysgjerrig, og mange møter seg selv i døren når de er ferdig med utdanningen sin.
Karoline Woie, analytiker for Oljefondet i London