Et fåtall eier nesten hele landet, mens resten ikke engang har et toalett
MOSKVA: Et par tiår etter Sovjetunionens sammenbrudd står russerne med et av verdens mest ulike samfunn. Tre av ti husstander har ikke toalett, mens en liten elite eier nesten alle verdier i landet. Økonomen Thomas Piketty har sett på formuesfordelingen i
Det sies at ethvert land har en mafia. Men at kun én mafia har et land.
Det er Russland det handler om. Et land hvor en liten del av befolkningen siden Sovjetunionens sammenbrudd har kunnet rane til seg en utrolig stor andel av landets verdier og parkere dem i selskaper og banker i utlandet.
I 1997 – seks år etter sammenbruddet – sto fire russiske innbyggere på Forbes’ liste over verdens rikeste. I dag teller samme liste 83 russere. Den teller navn som Roman Abramovitsj, som for et års tid siden rakk å overføre minst 40 milliarder kroner til sine barn for å sikre at familiens formue ikke ble rammet av vestlige sanksjoner.
Spørsmålet er hvorfor den russiske befolkningen finner seg i det. På den ene siden er det en politisk og økonomisk elite som åpenlyst beriker seg på blant annet landets olje- og gassressurser. På den andre siden har man en befolkning hvor tre av ti husstander ikke har innlagt vann eller adgang til et toalett i boligen.
Det er uhyre vanskelig å fastslå nøyaktig hvor ujevn fordelingen av velstand er i Russland. Den franske økonomen Thomas Piketty gjorde et forsøk da han i 2018 så på utviklingen i Russland i årene fra 1905 til 2016. I en artikkel offentliggjort i The Journal of Economic Inequality beskriver han et samfunn hvor det har oppstått ekstremt stor forskjell på velstanden.
Han vurderte den gang at verdiene de rike russerne hadde gjemt unna i utenlandske kontoer og selskapskonstruksjoner var omtrent tre ganger større enn de offisielle tallene for Russlands utenlandske reserver. Den øverste prosenten tjener mellom 20 og 25 prosent av inntektene.
Et fåtall eier enorme verdier
Den nederste halvdelen av befolkningen, som utgjør omtrent 57,5 millioner mennesker – mange av dem pensjonister og lavtlønnede arbeidere – har en gjennomsnittlig årsinntekt tilsvarende omtrent 85 000 norske kroner. De øverste ti prosentene – omtrent 11,5 millioner russere – har til gjengjeld en inntekt på tilsvarende omtrent 1,15 millioner kroner per år.
Om man ser på den øverste ene prosenten – 1,2 millioner mennesker – ligger de på et inntektsnivå over fem millioner kroner, viser Pikettys beregninger.
Vurderingen var at russiske rikmenn den gang hadde stukket nesten 1500 milliarder kroner til side på utenlandske bankkontoer eller i utenlandske selskapskonstruksjoner. I verste fall tilsvarer det at hver enkelt russiske borger kunne fått nesten 60.000 kroner om pengene hadde endt opp i det russiske samfunnet i stedet for i lommene på dem som har hatt størst mulighet til å berike seg.
Piketty vurderer at mens milliardaerene i Vesten får mellom fem og 15 prosent av de samlede inntektene, ligger det tall i Russland på et sted mellom 25 og 40 prosent av inntektene.
«Konsentrasjonen av rikdom i toppen er markant høyere i Russland enn i andre land», konkluderer han. Egentlig burde det russiske handelsoverskuddet, som saerlig stammer fra salget av olje og gass, føre til at det russiske samfunnet – husstandene, naeringene og staten – skulle hatt en solid oppsparing. Det er imidlertid ikke tilfellet.
Prises lavere
«Den innlysende forklaringen er kapitalflukt. Noen russere har på en eller annen måte vaert i stand til å tilegne seg noe av handelsoverskuddet og dermed samle seg en formue utenfor Russland», skriver den franske økonomen.
Det kan for eksempel gjøres ved at eksportvarer offisielt prises lavere enn salgsprisen, slik at forskjellen kan stikkes i egen lomme – eller rettere sagt i egen offshore-konto. Det store ulikhetsgapet skyldes blant annet at inntekter fra utnyttelse av landets naturressurser har blitt stjålet, mener Piketty:
«Det vi med sikkerhet vet, er at forskjellen i det samlede russiske handelsoverskuddet og den uteblitte rikdommen i årene 1990 til 2015 er ekstremt stor, minst 200
prosent av Russlands samlede inntekt».
Med til bildet hører også at den gjengse russer tross alt så en merkbar velstandsøkning i årene etter Sovjetunionens kollaps, selv om det også ga store svingninger i den økonomiske utviklingen. Fra 1989 til 2016 økte landets inntekter med omtrent 40 prosent – fra like under 175.000 kroner per år per russer, til nesten 265.000 kroner. Samtidig begynte befolkningens levestandard å ta igjen den vestlige. Rundt 1990 lå den på 60–65 prosent av Vestens. I midten av 2010-tallet hadde man nådd opp mot 70–75 prosent av vestlig levestandard, skriver Piketty.
Fordelingen av velstandsøkningen har imidlertid ikke vaert helt rettferdige. Den økonomisk sett nederste halvdelen av befolkningen har ikke merket noe saerlig til velstandsøkningen. Den store middelklassen har opplevd en begrenset fremgang, og de aller rikeste har i saerklasse sett inntekter og formuer vokse markant. Resultatet er en fordeling som er på linje med USAs eller enda litt høyere i de velståendes favør.
«Den ekstreme ulikheten ser ut til å bli akseptert i Russland, så lenge milliardaerene og oligarkene fremstår som lojale overfor den russiske staten og de nasjonale interessene», skriver Piketty i sin gjennomgang fra 2019.
Putins kamerater spiser først
Generelt anses «kamerat-kapitalisme», som den som preger Putins Russland, for å vaere noe som gjør land fattigere. Ifølge
The Economist utgjør 70 prosent av de russiske mangemilliardaerene personer som har tjent godt på å holde seg tett på Vladimir Putin og sikret ham en del av kaka. De eier til sammen 80 prosent av rikmannsformuene.
Regimets leder er selv en spartansk mann. Hvor hans store formue er, har ingen tilsynelatende oversikt over. Rikmannen Bill Browder er en av Putins mest fremtredende kritikere, og har vurdert at Putins formue ligger på opp mot 200 milliarder dollar, eller omtrent 2 000 milliarder norske kroner. Browder mener at det foregår med en «forretningsmodell» hvor hans kamerater gir Putin 50 prosent av deres inntekter, mens de får beholde resten selv. Det har kommet Putins barndomskamerater og andre naerstående til gode.
Den svenske toppøkonomen Anders Åslund har skrevet flere bøker om utviklingen i de postsovjetiske økonomiene. Han mener at president Putin er god for mer, og har overfor tidsskriftet Newsweek anslått at Putin har gjemt unna opp mot 800 milliarder dollar – tilsvarende svimlende 8 000 milliarder kroner.
Offisielt er tallene helt annerledes. I skatteoppgjøret for 2021 oppgjorte Vladimir Putin sin årsinntekt til å ligge på bortimot 1,4 millioner norske kroner. Personlige verdier er det offisielt ikke mange av. Han hadde tre biler; to eldre veteranbiler av type Gaz M21 Volga, og en Lada Niva firehjulstrekker, en trailer og en mindre leilighet med en tilhørende garasje.