Å si nei til kvinnelige prester handler om trosfrihet

TROSFRIHET: I Stavanger Aftenblad 23. februar kan vi lese at kunnskapsminister Tonje Brenna reagerer kraftig på at bruk av kvinnelig prest på en skolegudstjeneste førte til at rektoren ved den kristne friskolen Straumfjordnes skole sendte en beklagelse ti

Brenna sier at disse verdiene hører fortiden til. Tilsvarende utspill har kommet fra andre: Beate Iren Lerdahl, leder i Norsk kvinnelig teologforening mener friskolen driver med kjønnsrasisme og diskriminering. Fungerende biskop Stig Laegdene mener skolen diskriminerer og bør be om unnskyldning. Ordfører i Nordreisa kommune, Hilde Nyvoll (Ap), sier hun ikke kan vaere bekjent med at skolen videreføre holdninger fra en annen tidsalder.

For oss som jobber med rettighetsspørsmål til daglig er det forstemmende å se hvor svakt trosfriheten står i Norge. Det enkle og prinsipielle i denne saken er jo at enhver privatskole godkjent på livssynsgrunnlag forholder seg til skolegudstjenester i samsvar med det trosgrunnlag skolen er tuftet på.

Humanistiske skoler går aldri til gudstjeneste. Katolske skoler går til katolsk gudstjeneste, hvor presten alltid er en mann. Adventistskoler har det «uvanlige» synet at lørdag er gudstjenestedag. Den omtalte skolen i Nordreisa bygger på laestadiansk, luthersk laere. Dem om det, ikke sant?

De har sin trosfrihet. Og for dem er det feil å ha kvinnelig prest i gudstjenesten. Rektor hadde ikke sjekket dette på forhånd og beklaget i etterkant. Hennes mandat er å styre skolen etter eiers trosgrunnlag, så når det glipper, er det 100 prosent riktig og normalt å beklage.

Gudstjeneste og prestetjeneste handler om religiøst syn. Ifølge menneskerettsloven § 2 har Norge forpliktet seg til å sikre foreldres frihet til å sørge for at deres barn får en religiøs og moralsk oppdragelse i samsvar med deres overbevisning. Trosfrihet gjelder både bitte små trossamfunn og de store med milliarder av mennesker i medlemsmassen, som de muslimske og katolske med tydelig laere om at religiøse ledere skal vaere menn.

Foreldre i Nordreisa har benyttet seg av den retten de har. Det skal de ikke be om unnskyldning for. Tvert imot bør andre be om unnskyldning for at de bruker nedlatende ord om mennesker som tar sin tro på alvor. Trosfrihet har ikke gått ut på dato. Heldigvis. Men den kan gå tapt hvis bare mainstream tankegang skal anses som det eneste rette.