Motvind Norge er upresise i sin argumentasjon mot vindkraft
VINDKRAFT: Marit Brevik fra Motvind Norge skrev noen kritiske merknader om vindkraft og helse i Aftenbladet. Imidlertid nevner hun ikke bakteppet for framveksten av vindkraftindustri; den globale klimakrisen.
Det handler om regionale katastrofer som vi så i Pakistan i sommer der 1/3 av landet ble satt under vann, millioner fattige mistet alt de eide. Skogbranner i Sibir, langvarig tørke i California, massive hetebølger rundt Middelhavet, styrtregn og flom i Tyskland – disse fenomenene blir satt i sammenheng med den pågående globale oppvarmingen.
IEA har to hovedvirkemidler mot klimaendringer: sol- og vindkraft. De danner fundamentet i verdens bestrebelser for å motvirke krisen. EU-landene er de fremste i dette arbeidet, mens Norge kun har redusert klimautslippene med 4,7 prosent i forhold til 1990. Tyskland har tross energikrisen klart 39 prosent kutt per 2022. Sammen med Sverige, Danmark, Nederland, UK er de i en annen divisjon hva gjelder reduksjoner. De vil klare 55-prosentmålet i 2030 uten problemer.
Marit Brevik skriver lite presist at tyske Bayern har en avstandsregel for vindturbiner på 2 kilometer til naermeste bebyggelser som er langt mer enn i norske regler. I realiteten har Bayern 1 km som minsteavstand i områder godt egnet for vindkraft. Det er der utbyggingene i all hovedsak kommer. Fra juni av blir denne grensen endret til 800 meter og kommer på linje med normen fra det tyske energidepartementet og Norge. Motvind Norge virker ikke oppdatert.
Bildekk skaller mer av
Når det gjelder lokale miljøvirkninger av vindkraft har Miljødirektoratet laget et kunnskapsgrunnlag som ligger på NVEs nettsider. Det er basert på forskningsrapporter. Spørsmålet er hvem man har tillit til i slike saker. Fagmyndighetene som baserer seg på internasjonal forskning, eller pressgrupper med politiske motiver?
For mikroplast oppgir Kunnskapsgrunnlaget en avskalling på 200 gram per turbin årlig, mens Motvind Norge opererer med 60 kilo, det er 300 ganger mer. Jeg har mest tiltro til Direktoratets anslag. Av de 19.000 tonn norsk utslipp, står vindturbiner for 280 kilo. Bildekk er den største kilden på land med drøye 2000 tonn årlig. Akkurat det blir stort sett neglisjert.
Vindturbiner er ikke oppført som noe saerskilt problem i forhold til Bisfenol A og PFAS hos miljømyndighetene. De store vindkraftlandene Tyskland, Danmark, Sverige er pådrivere for et forbud mot PFAS i EU.
Støyproblematikk gjelder for landvind spesielt. Nå er Norge i den posisjon at staten vil prioritere havvind mer enn utbygging på land. For sistnevnte oppgir NVE: «Den anbefalte grenseverdien på Lden 45 dB opptrer normalt på en avstand på 600–800 meter fra turbinene. I konsesjonssaker legger NVE til grunn en anbefalt minsteavstand på minimum 800 meter mellom vindkraftverk og bebyggelse.»
Motstand øker støyplager
Folkehelseinstituttet baserer seg på rapporter fra WHO og fra Nederland. Deres oppsummering om støy innenfor regelverket, sier at det er lite holdepunkter for at støy innenfor grenseverdiene har negativ innvirkning på helse eller livskvalitet. Det samme gjelder for infralyd.
Rapporter sier at hvordan folk oppfatter støy fra vindkraft, er påvirket av hvilket syn de har på vindkraft generelt. Det har betydning om folk opplever dialog i sakene, og om de ser lokale gevinster av vindkraften. Derfor tilrår rapportene lokalt samarbeid og medvirkning. Tyskland har 28000 turbiner på land. Folk flest er positive til dette fordi de ser nytteverdien og hensikten med turbinene.
Støy er for øvrig et omfattende samfunnsproblem. 2,1 millioner nordmenn opplever støy på 55dB naer egen bolig, ifølge undersøkelser. Fokuset på vindkraft bør utvides noe i den sammenhengen.