I gåsenebbhvalens buk
KOMMENTAR: Kan synet av plast i hvalens magesekk skape en ny ansvarsfølelse for naturen?
Sigurd Hverven
Ville verdier. Naturfilosofi i menneskets tidsalder.
527 sider. Dreyer.
Den som avviser at naturens nytteverdi alene begrunner hvorfor vi skal bry oss om den, viser gjerne til at den også er verdifull på andre måter enn som mat og ressurser for mennesker. Men er det mulig å få tak på hva denne egenverdien egentlig er? Arne Naess er blant økofilosofene som med en viss optimisme hevdet at den som opplyses om naturens sammenhenger – og forstår at også mennesker er en del av dem – vil bli oppmuntret til å la moralske følelser gjelde også for dette andre, yrende og uutgrunnelige livet
Men de av oss som har trodd at kunnskap om, eller positive møter med natur er et bolverk mot hensynsløs ødeleggelse – inkludert mange i den grønne partifamilien jeg tilhører – står overfor en tankefloke i menneskets tidsalder: Ikke bare har stor skade allerede skjedd, på tross av kunnskap og opplysning. Vi må også spørre hvordan vi nå kan fornemme naturens egenart, når den ødelegges av oss as we speak? Endringsblindhet heter det, når skaden på naturmangfoldet utspiller seg over tiår på tiår, slik at hver generasjon aldri erfarer forandringene fullt ut. Naturverdiene vi burde erfare for å egges til å bevare, blir et stadig svakere ekko.
Eksempelets makt
Et slående eksempel på skadet natur er hvalen som strandet på Sotra i 2017, med fordøyelsessystemet fullt av plast. Filosof Sigurd Hverven lar dette eksemplet vaere omdreiningspunktet i boka «Ville verdier», hvor han utforsker problemene jeg har antydet, fra en annen vinkel en Naess’ appell om identifikasjon. I forlengelsen av sistnevnte kunne man for eksempel tenke seg at kunnskapen om en hval – død eller levende – burde minne om at dyret, som oss, er del av et helhetlig kretsløp.
En beslektet appell kunne vaere å peke mot hvalens potensial for bevissthet og smerte, for på den måten å oppfordre til empati. I mitt eget fagfelt litteraturvitenskap finnes de som håper at treffende språklige beskrivelser av hvalers egenart kan danne grunnlaget for moralsk engasjement, og kanskje endatil bøte på problemet med endringsblindhet. Hvervens hovedprosjekt i «Ville verdier» er å forklare hvorfor han mener vi bør nøste fra en ganske annen ende, enn de forslagene jeg har antydet gjør.
Å erfare grensen for hva vi kan erfare
I en naturfilosofisk dybdereise skriver Hverven langsomt, alvorlig og overbevisende om at ville verdier ikke kan beskyttes tilstrekkelig ved at vi lar oss minne om at andre arter og livsformer kan ligne oss. Slike tilnaerminger tar ikke høyde for det fremmede vi aner i møte med naturen. Dessuten skaper de alltid en risiko for at naturen som ligner oss aller minst, forblir sårbar for skade. Akkurat hva som kjennetegner livsformen til hvalen, fugletrekket på blå vårhimmel eller hvitveisen i skolegården, verken kan eller skal vi forsøke å bore til kjernen av. «Vi kan ikke gjøre annet enn å peke mot dem», skriver Hverven, «med konstellasjoner av begreper, lydhøre for skaden de er påført, i håp om at andre anerkjenner dem.»
Poenget er dette: Selv om vi ikke kan fange naturens vesen med våre menneskespråk- og kropper, kan vi likevel erfare hvordan organismer, arter og villmark kan bli skadet. Fordi naturen kan sette grenser for menneskenes prosjekter, og med det lar oss erfare konturene av vår egen menneskelighet, så bør vi gjenkjenne et anrop om respekt når vi erfarer at også menneskene skaper grenser for naturen. Vi forstår aldri nøyaktig hvilken egenart i hvalen som ble ødelagt og stanset av vårt avfall. Men vi kan erfare at den gåtefulle aktiviteten dyret utøvde, ble møtt av dødbringende grenser, som vi har etablert. Og disse grensene hevder Hverven – døden, utryddelsen og ødeleggelsen – kan vi faktisk forstå, og handle på bakgrunn av, i akkurat dette historiske øyeblikket.
«Ville verdier» bygger i sin helhet på Hvervens ferske doktorgradsavhandling. I motsetning til forfatterens bredt orienterte debutbok «Naturfilosofi» (2018) verken lover eller prøver årets utgivelse å henvende seg utover det filosofiske fagfellesskapet. Det høye abstraksjonsnivået trenger imidlertid ikke vaere et problem, hvis Hvervens tankearbeid blir brukt og formidlet i et mangfold av former og formidlingsprosjekter. For oss som håper på et nytt, moralsk engasjement for natur, er det grunn til å håpe at flere svar føyes til Hvervens tankearbeid. Hvorvidt de verdimessige reorienteringene Hverven gir grunnlag for å akseptere og forstå, allerede gjør seg gjeldende hos dem som befinner seg tett på naturskade, vil vaere viktig kunnskap å bygge videre på for både journalister, aktivister og laerere.
Avreise fra Sola via Frankfurt til Bilbao.
Bilbao er en velstelt og pen by med nydelige parkanlegg. Vi bruker tid på å oppleve byen før vi drar videre østover til byen Burguete. Felles middag.
Vi skal over grensen til Frankrike. Fra landsbyen Saint-Jean-Pied-de-Port, rett nord for Pyreneene, starter vår vandring til Roncesvalles. Dagsetappen tar oss tilbake over grensen til Spania. Dagsetappe 22,7 km.
Vi blir bedre kjent i León og besøker også en av de vakreste, gotiske kirkene i Spania. Det blir tid til lunsj før vi kjører videre til Cruz de Ferro for å vandre til Riego de Ambros. Dagetappe 13 km.
Ønsker du å gå hele turen til Portomarin? Da vil du i så fall tilbakelegge 21,5 km. Blir dette for langt, er det mulig å gjøre tilpasninger i samarbeid med bussjåføren. Det finnes laglige steder å stige av eller på underveis.
Dette er siste etappe, eller rettere sagt to mindre etapper. Den første etappen går fra Palas de Rei
Santiago de Compostela er en spennende og fascinerende by. Reiselederne tar oss med på byvandring samt deltar på pilegrimsmessen i katedralen. Siden blir det anledning til å vandre omkring på egenhånd og oppleve den spesielle stemningen i byen.
I dag skal vi busse fra Santiago til Porto i Portugal. Vi tar pause i Vila do Condo Fashion Outlet, et stort handlesenter med god anledning til å få seg litt lunsj. Om kvelden samles vi til avskjedsmiddag og oppsummerer turen.
Avreise fra Porto kl. 12:10. Turen går via Frankfurt med ankomst Sola kl. 22:15.