Gebyrfabrikkene må stoppes

PENGER: «Hadde termometeret vaert to tommer lengre, ville vi alle ha frosset i hjel», sa Mark Twain på en ekstra kald dag. Hadde KID-nummeret på fakturaene etter fastlegebesøk vaert lengre, måtte vi ha slått ut en vegg.

Når en forvirret dement forlater fastlegekontoret etter et besøk, er det så sin sak å bruke betalingstjenesten fra den eksterne aktøren som legekontoret benytter. Enda verre er det når fakturaen kommer i posten med et fakturagebyrpåslag som skal betales i nettbanken.

Hvordan henger det i hop at når en forvirret ikke klarer å betale i betalingsautomat på venterommet, så mener tydeligvis fakturaselskapet at betaling i nettbank må vaere lett. KID-nummeret har jo bare på 18 siffer, mens bankkontonummeret har 11.

Dette henger selvsagt ikke i hop, og pårørende må hjelpe.

Mange er de avisartikler om det ulovlige ved slik hjelp når vergeansvar ikke formelt er overført. Her løfter bankene en pekefinger.

Dette vet fakturaselskapet, som har får sin fortjeneste nettopp er fra gebyrene. Denne forretningsideen gjør at betalingsog inkassoselskapet kan hente inn penger i hundremillionersklassen, noe som står å lese i Forbrukerrådets rapport «Gebyrfabrikker» fra 2022.

Det er en skam at fastlegekontor har en betalingsordning der en laboratorietjeneste til 59 kr får et fakturapåslag på 71 kr. I et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet skriver de følgende til meg, etter en henvendelse: «Departementet legger til grunn at alle virksomheter som yter helsehjelp og som krever betaling fra pasientene, plikter å ta imot kontant betaling. Det vises til sentralbankloven § 3-5 og finansavtaleloven § 2-1.»

Men siden det trolig er mer penger tjene med å ordne med digitale betalingstjenester enn å hjelpe sorgfulle og forvirrede pasienter, har gebyrfabrikkene med solid fotfeste i Helse-Norge sorgfrie dager.