Store konsekvenser for naboene
BJERKREIM: Man kan ikke planlegge nye vindkraftanlegg og med vitende og vilje utsette mennesker for helseplager.
Vi i aksjonsgruppa mot videre vindkraftutbygging i Bjerkreim har fått dyktige fagfolk i Motvind Norge til å hjelpe oss med kart over ulemper som følge av vindkraftplanene i Bjerkreim.
Vi har kart som viser områder med reduksjon i eiendomsverdi, kart som viser områder der iskast gjør at det er farlig å bevege seg i flere måneder i året og kart over mulig støyutbredelse.
En svensk studie fra 2021 (MDPIs Sustainability Journal, 2021) så på reduksjon i eiendomsverdi av ca. 100.000 eiendommer solgt i naerheten av vindkraft. Jo naermere vindturbinene, jo mer sank verdien. Og for større turbiner sank verdien mer enn for mindre turbiner. For eiendommer innenfor 2 kilometer av vindturbiner på 173–217 meter totalhøyde, sank eiendomsverdien med mer enn 40 prosent.
Den svenske studien fant at eiendomsverdiene ble signifikant redusert opptil 8 km fra blanding av små og store vindturbinene, med 10–14 prosent mellom 2 og 4 km, 6–12 prosent mellom 4 og 6 km og 2–6 prosent mellom 6 og 8 km fra turbinene. Eiendomsverdien for fritidsboliger antas falle mer enn dette.
For Trollåsen er det snakk om ca. 130 bygninger innenfor 2 km, hvorav ca. 70 er boliger.
For Moifjellet vindkraftverk vil om lag 25 boliger, eller totalt ca. 100 hus, hytter og driftsbygninger kunne bli liggende innenfor 2 km-grensen.
Støy
Aksjonsgruppa Nei til videre vindkraftutbygging har fått laget kart over støyutbredelse. Vindturbiner avgir støy og vibrasjoner når bladene roterer og flytter på luftmasser. Lyd er trykkvariasjon i luft. Jo større turbiner, jo mer støy.
Turbinene som planlegges, er mye større enn de vi satte inn i vårt regneeksempel. Ut fra fysikkens lover om bølgebevegelse og gradvis reduksjon av energi i lydbølger, har vi fått en skjematisk framstilling som også er omsatt i kart med støysoner. Det er ikke tatt med refleksjoner, ikke vurdert luftfuktighet eller demping i underlag med mer, så vårt eksempel er forenklet, men det gir en pekepinn om støyplagene som kan oppstå.
I Norge sier regelverk at støyfølsomme bygninger ikke skal overstige 45 dB(A) gjennomsnittstøy gjennom døgnet (Lden) for støy fra vindturbiner. Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at ved 45 dB(A) Lden blir 15 prosent av befolkningen sterkt plaget, og at for 10 prosent er det et alvorlig folkehelseproblem.
Vindkraftstøy har vist seg å gi søvnproblemer som igjen gir andre helseproblemer. Saerlig barn som trenger mer søvn enn voksne, blir utsatt for helserisiko ved å bo naert vindkraft.
Føre-var-prinsippet må bli innført også i vindkraft. Det er ikke alle som får lungekreft, men vi har innført forbud mot røyking på arbeidsplasser.
Vindkraft-industrien har ikke dokumentert at deres produkt ikke er helseskadelig.
Man kan ikke planlegge nye anlegg og med vitende og vilje utsette mennesker for helseplage. Samlet for de to anleggene har vi estimert 245 boliger som kommer over 45 dB(A) Lden.
Den norske støygrensen ble vedtatt i 2005. Etter det har den ikke blitt revidert, på tross av at turbinene har mer enn tredoblet seg i størrelse de siste 17 årene. I 2007 turbinene var gjerne 70–80 meter høye, mens det nå planlegges 270 meter høye turbiner i Bjerkreim.
Grensen 45dB (A) Lden er ikke basert på forskning for virkninger i norsk topografi og klima. Det er behov for mer forskning om norske forhold. Listaundersøkelsen er den eneste vi har, den viste at ubehaget og skadevirkningene var høyere i norsk topografi enn det man kjente fra utenlandsk forskning.
Iskast
Det er også kart som viser området som ikke vil vaere trygt å bevege seg i når det kan vaere is på turbinbladene. I stor høyde vil isdannelse kunne komme selv om man ut fra forholdene på bakkenivå, ikke forventer det.