Ukraina-krigen fører til svekket miljø – og klimaforskning i Arktis

ARKTIS: Sanksjonene mot Russland hindrer forskningsarbeid i Arktis. Manglende samarbeid med russerne fører til at mye informasjon går tapt, sier Norsk Polarinstitutt.

– På grunn av sanksjonene mot Russland, får vi i dag lite kunnskap om utviklingen på russisk side, det er alvorlig, sier Ole Arve Misund, direktør Norsk Polarinstitutt.

Han understreker at Polarinstituttet støtter sanksjonslinjen som følge av Russlands aggressive krigføring mot Ukraina, men at man er klar over at det går ut over forskningen. Han håper at samarbeidet på et tidspunkt kan komme opp igjen.

– Det er jo slik at Russland dekker rundt 45 prosent av Arktis. På grunn av krigen er alt bilateralt samarbeid, alt institusjonelt samarbeid lagt på is. Det eksisterer noe forsker til forsker-kontakt, men det er svaert lite, sier Misund.

Han understreker at situasjonen er uheldig gitt at Norge har hatt et svaert omfattende samarbeid med russerne, som har store ressurser, forskningsstasjoner og isbrytere.

Misund sier det er vanskelig å si hvilke konsekvenser bruddet i samarbeidet har eller vil få.

– Vi følger godt med på utviklingen i den europeiske og nordamerikanske delen, men det er altså bare litt over halvparten. På kort sikt mangler man nå data om utviklingen på russisk side, data om permafrost, den russiske tundra, økosystemer på både land og hav, understreker han.

Påvirker klimaforskningen

I tillegg til at det ikke er mulig å besøke store deler av Arktis som ligger i russisk økonomisk sone, er altså båndene til russiske forskere, som har mye kunnskap på området, stort sett kuttet.

Professor i biogeokjemi ved Stockholms universitet, Örjan Gustafsson, understreker at situasjonen påvirker miljø- og klimaforskningen negativt.

Utviklingen i Arktis anses som svaert viktig. Den raske oppvarmingen i Arktis har konsekvenser for hele jorden. Den smeltende landisen bidrar blant annet til både global havnivåstigning. Tining av permafrost frigjør drivhusgassen metan. Hvor stor påvirkning dette har på klimaendringene er usikkert, og forskere trenger å følge med på utviklingen. De fleste områdene med potensielt lekkasje av permafrost er på russisk territorium.

– Metan som frigjøres kan bidra til at vi ikke når klimamålene. Men vi har å gjøre med en av de største usikkerhetene i klimaforskningen, og det at vi nå taper tid gjør det vanskeligere å redusere disse usikkerhetene. Vi må ut og måle for å komme oss videre, sier Gustafsson til nyhetsbyrået TT.

Gustafsson forteller at all offisiell kontakt med russiske forskere ble brutt kort tid etter krigsutbruddet da det ble innført sanksjoner. Ingen feltarbeid eller møter. Personlige kontakter mellom enkeltforskere har derimot altså vaert tillatt – men det er ikke lett, sier Gustafsson.

Vanskelig for forskerne

– Vi har forsøkt å holde kontakten med russerne, men det er ikke klart hvordan det skal gjøres. Hvis de er i kontakt med oss, kan det gå ut over sikkerheten deres. Samtidig oppfordres de til å drive forskning som per definisjon er internasjonal, sier han. Gustafsson mener at det er viktig å opprettholde en viss kontakt.

– Blant annet kan det bli lettere å gjenoppta samarbeidet innen klimaforskning etter krigens slutt, mener han. Han mener også det er viktig å støtte de russiske forskerne, for mange av dem har det tøft.

– Noen sitter i fengsel, noen har flyktet fra landet. Noen får knapt betalt, sier Gustafsson.

Han mener det haster med å ta opp samarbeid slik at kunnskapen om klimaendringer ikke blir skadelidende. Og han stiller spørsmål ved om sanksjonene i området har utspilt sin rolle.

– Jeg tror sanksjoner mot klimaforskningen neppe forstyrrer Putins nattesøvn. Men manglende forskning påvirker en hel verden. Jeg har full forståelse for at alle skal bidra til å motarbeide Russland, men jeg håper at politikerne vurderer om alle sanksjonene oppfyller formålet, nå som et år har gått, sier Örjan Gustafsson.

– Isen er ikke knust

Misund forteller at Polarinstituttets holdning er at samarbeidet med Russland er lagt på is, men at isen ikke er knust.

– Samarbeidet kan gjenopptas fram i tid, når det er mulig ut fra situasjonen rundt Ukraina, legger han til.

Han viser til at russerne tok initiativ til det norsk-russiske fiskerisamarbeidet under den kalde krigen – slik at man kunne ivareta en baerekraftig fiskebestand. Et samarbeid som har fortsatt -selv etter Russlands invasjon i februar i fjor.

Norge og Russland ble i oktober i fjor gjennom digitale forhandlinger enige om en fiskeriavtale for 2023. Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Norge og Russland har blant annet blitt enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2023.

– Vi håper at vi kan få til et lignende samarbeid om klima- og økosystemer – på sikt, understreker Misund.

Norsk Polarinstitutt understreker at selv om samarbeidet med russerne nå er brutt, så er arbeidet på norsk side likevel stor verdi, både for forvaltning av de norske havområdene og som kunnskapsgrunnlag for Barentshavet. Datainnsamling på norsk side har i hovedsak blitt videreført som planlagt, får NTB opplyst.