Skolehelsetjenesten er ikke god nok

SKOLE: Jeg savner en videregående opplaering med en god skolehelsetjeneste. Et tilgjengelig lavterskel-tilbud.

Norge er et av landene i hele verden som bruker mest penger per elev. Det skulle vaere et godt grunnlag for en helsetjeneste som monner. Likevel går ikke pengene til det som er mest aktuelt for unge: nemlig psykisk helse. Ifølge SSB koster én videregående elev 188.000 kr. Dette burde vaere mer enn nok for å kunne tilby en skolehelsetjeneste som både forebygger og behandler fysisk, psykisk og seksuell helse.

Vi trenger bedre og lovpålagte krav til skolehelsetjenesten.

Avslørende undersøkelse

Nylig refererte Dagsavisen til en undersøkelse som sier at tre av fire helsesykepleiere ikke klarer å følge opp unge som sliter. Tallene snakker for seg selv, det er helt tydelig at én helsesykepleier på en skole med flere hundre elever ikke kan møte hver elev sine behov.

Med stort press og lange ventelister på samtlige helsesektorer trenger videregående elever et tilbud som strekker til. Hvor de kan bli hørt og sett. Et tilbud som ser hver elevs komplekse helhet. Jeg opplever at dagens elever sliter mer og oftere enn før, likevel får enda faerre hjelpen de trenger.

Det å bli møtt med en lukket dør og venteliste hever terskelen betraktelig for å oppsøke hjelp. Vi trenger dyktige helsesykepleiere, psykologer, terapeuter og rådgivere som er tilgjengelige.

Den samme undersøkelsen viser at 67 prosent av helsesykepleiere må utsette eller avlyse lovpålagte oppgaver på grunn av underbemanning, og nesten én av fire opplyser at de alltid eller ofte har venteliste for konsultasjon.

Elevenes rettigheter

Skolehelsetjenesten skal vaere et tilbud med lav terskel og høy tilgjengelighet, hvor man kan gå også før problemene blir store. Men i dag er det tydelig at tilbudene er for dårlige, elevene blir møtt med ventelister og en opplevelse av å ikke bli sett eller hørt. Elever på ungdomsskolen og videregående skole har «rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og laering», likevel finnes det ingen lovpålagte krav på psykologer eller terapeuter på skolen.

Dagens skolehelsetjeneste er selvmotsigende. Derfor trenger skolehelsetjenesten lovpålagte krav på mer ressurser, flere fagfolk og forebyggende hjelp!

Det høye trykket påvirker ikke bare elevene, i den samme undersøkelsen svarte 42 prosent at de har vurdert å slutte som helsesykepleier på grunn av arbeidsbelastning. Derfor trenger vi en endring nå, før behovet blir større og helsesykepleierne faerre. Vi trenger et bredt team rundt elevene, som sammen kan bruke sin kompetanse på å forebygge og hjelpe unge elever som sliter.