Steel Panther! Jeg elsker dere. Unnskyld
PLATE: Musikk skal også vaere gøy. Det sørger Steel Panther for. Så, ikke vaer så gravalvorlig der du sitter. Kos deg heller.
Steel Panther: «On the prowl»
Er du av den sarte typen? En med en helning mot det puritanske og avsky mot underbuksehumor? Vel, da takker jeg for følget. Herfra og ut blir det småskittent.
På forhånd: unnskyld.
Steel Panther er nemlig ute med ny plate. Glamrockerne med de humoristiske, drøye og komisk fengende låtene har bergtatt og irritert siden 2009. Det er som om gutta fra LA så på Mötley Crüe og Poison og tenkte; «dette blir for smått». Smått kan man ikke kalle denne gruppen.
Med grep som kraftig overdrivelse, komikk og stort musikalsk talent tar gutta fatt på sin sjette plate.
Den overdrevne 80-talls sounden sitter fra første synth og riff. På platens andre spor slås du i bakhodet med «Friends with benefits». Soloen er så hemningsløs og overdådig at selv Yngwie Malmsteen ville blitt flau, og teksten så drøy at den ikke sømmer seg for gjengivelse i en forholdsvis respektabel avis. Ikke hos oss heller. Men det er gøy og skremmende catchy.
I «1987» mimrer de nå middelaldrende amerikanerne tilbake til «storhetstiden». Tiden hvor menn brukte mer sminke enn kvinner, mimres det. Ting var mye bedre før, synger 57 år gamle Michael Starr i dette herlige stikket til bitre eldre menn, hvis tid for lengst har løpt fra.
Den store romansen uteblir, riktignok. De svulstige kraftballadene som utbasunerer evig kjaerlighet ligger ikke i Steel Panthers verktøysett. Det gjør imidlertid en hyllest til en kvinnes underliv i «Magical vagina». Selv om tematikken hører en 16-åring til, så er det musikalske håndverket ikke til å ta feil av. Igjen, unnskyld, men dette er så skremmende fengende.
Man kommer ikke bort fra at Steel Panther er drivende gode. Alt stemmer, om man bare låser selvhøytideligheten bort. Langt bort. Kun da kan du nyte dette verket. Jeg klarer ikke å la vaere å like det. Det er for bra.
Beste spor: «Friends with benefits» og «Magical vagina».