Her er kommunen som heller vil grave seg ned
ENERGI: Klepp kommune går mot strømmen og vil grave ned den nye «fylkesveien» for kraftforsyning som blant annet skal gå ved historiske Tinghaug.
Vil punge ut 41 millioner:
Løsningen er at Klepp-samfunnet selv betaler for merkostnaden ved jordkabel. Noe det etter alt å dømme blir flertall for.
– Det er en seier at vi når fram og at Klepp her går foran som et eksempel på hva som lar seg gjøre. Politikerne har vaert solide, framsynte og samstemte, og jeg vet at vi har befolkningen i ryggen, selv om jaerbuen ikke er den som skriker mest opp, sier Fridtjof Helland, gruppeleder for Høyre.
Kommunedirektøren har nå bedt politikerne i Klepp ta stilling til om kommunen ønsker å gå for merkostnaden ved å velge jordkabel i stedet for luftspenn. Den er beregnet til 41,1 millioner kroner. I et styremøte i begynnelsen av februar bestemte Klepp Energi Holding AS at selskapet er villig til å dekke merkostnadene ut over 15 millioner kroner. Det betyr altså at ekstraregningen for Klepp kommune blir 15 millioner.
– Men det er en liten malurt i begeret, fortsetter Helland, – og det er at vi i det hele tatt må betale for dette. Altså at det ikke gis rom for unntak i regelverket.
Fra blankt nei, til mulig å gjennomføre
Bakgrunnen er denne: Det er et gigantisk prosjekt som nå rulles ut over Sør-Rogaland. Det vil koste fra 7 til 11 milliarder, hvorav oppgraderingen på Jaeren utgjør 1–1,5 milliarder kroner.
Mastene blir faerre enn i dag, men høyere. De blir 13 til 27 meter høye med en gjennomsnittshøyde på 23 meter for hele kraftledningen. Mastene settes opp med en avstand på 200–300 meter og vil baere fire tråder, hver med en tykkelse på 3,4 centimeter.
Det var Klepp Energi som først gjorde politikerne oppmerksom på planene om luftspenn på strekket Håland-Hatteland. Ettersom Klepp har sitt eget everk, har de i motsetning til mange andre kommuner mulighet for å lage egne retningslinjer. Linja har i lang tid vaert å grave ned strømkabler; for å spare landbruksjord, hindre fuglekollisjoner, sikre seg mot storm og for å minske energitapet. Men da kommunen først la fram dette ønsket, var svaret blankt nei: Hovedregelen er at slike linjer, som blir «fylkesveier» for strømmen, skal gå som luftspenn, noe som også er bestemt av Stortinget.
«Mest sannsynlig: Økonomisk tap for lokalsamfunnet»
Etter iherdig møtevirksomhet kan kommunedirektøren nå legge fram utkast til en avtale med Lnett om kostnadsfordeling som kan legges ved søknaden om konsesjon til NVE. Men noen innstilling følger ikke med på lasset fra kommunedirektør Torild Lende Fjermestad:
«Primaerbrukerne av kommunale tjenester, barn, unge og eldre, vil vaere de som belastes dersom avtalen inngås. Mens det er boligeiere og naeringsliv som vil vaere dem som får nytten av en noe lavere nettleie over tid. Avveiningene mellom disse vil i stor grad vaere et politisk spørsmål», begrunner hun i saksutredningen.
Kommunedirektøren poengterer at den samfunnsøkonomiske virkningen av avtalen for innbyggerne i Klepp er usikker, og mest sannsynlig et økonomisk tap for lokalsamfunnet. «Dette må eventuelt veies opp mot andre hensyn.»
Mye tyder på at det er nettopp disse andre hensynene som kommer til å bli vektlagt av politikerne.
– Vi setter stor pris på fri sikt mot havet og høyspentmaster i dette området vil vaere visuell forurensning. Det andre tungtveiende argumentet er utnyttelsen av matjorda vår. Master vil legge beslag på for mye verdifullt areal, mener Helland.
– Dette blir et vedtak for mine barn og barnebarn, sier han.
Jordkabel får trolig flertall
Aftenbladet har vaert i kontakt med gruppeleder i Arbeiderpartiet, Einar Erga, som også er styreleder i Klepp Energi sitt holdingselskap og som vil vaere inhabil i den politiske behandlingen, og gruppeleder i Senterpartiet, Roar Lima Grødeland. Erga sier at Ap går for jordkabel, Lima Grødeland at Senterpartiet etter alle solemerker gjør det samme, med det forbehold at gruppa ikke har rukket å drøfte dette. Sammen med Høyres stemmer, vil saken dermed få flertall i formannskapet 13. mars. Det er kommunestyret som skal avgjøre saken endelig.
– Vi ønsker ikke faele master, spesielt ikke opp mot Tinghaug. Dette er et område som betyr noe spesielt for oss, sier Einar Erga (Ap).
– Master tar jordbruksareal og båndlegger områder rundt. Dessuten er det i samfunnets interesse at vi legger til rette for minst mulig tap av den elektrisiteten vi faktisk har produsert. Jordkabler gir mindre energitap enn luftspenn, påpeker Roar Lima Grødeland (Sp).