Maksimal minimalisme!
KUNST: Denne utstillingen er akkurat det vi trenger på en grå og traurig dag.
Utstilling: Anders Sletvold Moe
Irregular shapes
Oilstick på papir
Hå gamle prestegard til 19. mars 2023
Anders Sletvold Moes utstilling på Hå gamle prestegard er en sterk hyllest til modernismen og isaer til minimalismen. Men den befester også kunstnerens posisjon som en av samtidskunstens sterke stemmer.
De siste verkene jeg så av kunstneren Anders Sletvold Moe var svart-hvite verk med oilstick, (oljemaling i stiftform) på silketrykk. Mot en rektangulaer, hvit bakgrunn sto sorte avtrykk etter papprester, overskuddsmateriale etter utstillingsforberedelser. Disse trykkene var igjen dekket med tykke lag av den svarte, seige massen, noe som på overraskende vis understrekte energien i de svarte figurene med sine kvasse kanter og hjørner. Det hele ble temmet og holdt tilbake bak stramme, rektangulaere trerammer.
Renset for alt overflødig
Utstillingen «Irregular shapes» som nå vises på Hå gamle prestegard oppleves som en sterk kontrast til denne, men på samme tid vitner den også om en naturlig videreutvikling eller foredling av det samme uttrykket som Sletvold Moe stadig har jobbet seg lengre inn i. I arbeidene ligger det klare berøringspunkter med modernistisk kunsthistorie, og da saerlig minimalistenes kompromissløse reduksjon av form og innhold. Vi finner et naert slektskap til modernismens L'art pour l'art eller Kunsten for kunstens skyld: Kunstverk skulle ikke formidle opplevelser eller følelser gjennom historier eller fortellinger, men snarere gjennom form, farge og romlighet. Da den ikke utga seg for å vaere noe annet enn det den er, ble minimalismens kunst sett på som representanter av sannhet. Slik oppleves også Sletvold Moes utstilte verk; redusert og renset for alt overflødig. Både i form, farge og materiale er den nedskalert til kun det aller nødvendigste. Tilbake står en slagkraft og energi som treffer.
Orden, enkelhet og harmoni
Ved første øyekast møter vi en påfallende nøkternhet og tilbakeholdenhet i de 12 arbeidene. De fremstår tilsynelatende enkle og ukompliserte, med rene farger som fyller geometriske flater. Den førnevnte svarte oljestiften er erstattet med friske, klare og livsbejaende farger; Sitrongult, vårgrønt, varm oransje, farger som formelig dirrer av energi og livsglede. Det vokser fram en kraft og en energi som virkelig smeller. Går en tett opp til bildene ser vi den samme energien i de tykke lagene med oilslick. Påført med grove, kraftfulle bevegelser, alltid i samme lengderetning, skaper den uventede dimensjoner. Det er noe taktilt og naermest organisk over den seige tykke fargen som fyller og metter hele underlaget. Papirets røffe revnede kanter gir ytterligere liv til det som ved første blikk fremsto avgrenset og hardt. De rene fargeflatene forskyves og overlapper hverandre i nye former. Små forskyvninger av en overlappende form gir nye dimensjoner. Stadig parvis, to og to og både farger og former spiller de på hverandre. Det ligger en orden, enkelhet og harmoni over utstillingssalene, og like fullt oppleves de relativt små verkene med en enorm energi. En vandring i utstillingslokalet fungerer som en vitamininnsprøytning midt i en ellers grå og traurig februar måned.
Innramming blir sjeldent gjenstand for en anmeldelse, men her er det ingen vei utenom. Der rammene tidligere har framstått temmende og naermest kontrollerende synes de nå å vaere en integrert del av verkene. Sletvold Moe har nemlig latt de lekreste eik og valnøtt-lamellorammene følge formen som for å understreke kompleksiteten i ellers enkle figurer. Sjelden har jeg latt meg begeistre mer av arbeidet bak rammer, og jeg oppfordrer til et naerstudie!
Tilbake står en slagkraft og energi som treffer.