Kvinner får ikkje kapital
GJESTEKOMMENTAR: Store skilnader mellom menn og kvinner når det gjeld å sikre seg risikokapital gjer at vi går glipp av gode idear. Det har vi ikkje råd til i ei tid med store omstillingsbehov som krev innovasjonskraft.
For over 150 år sidan vart det starta ein eigen skule for jenter i heimbygda mi, Dale i Sunnfjord. Gründeren bak skulen var Nikka Vonen, som såleis var tidleg ute med å tilby skulegang for unge kvinner. På dei 38 åra ho dreiv skulen passerte meir enn 800 jenter dørene.
Pensjonatskulen, eller «Pigepensionatet», vart landskjend, og trekte til seg jenter frå familiar som var godt stilte i samfunnet, og nokre av elevane kom endåtil utanlands frå. Frå Noreg gjekk til dømes Bergliot Bjørnson (seinare Bergliot Ibsen) og Karen Platou på denne skulen (sistnemnde vart seinare den første kvinna som vart vald inn på fast plass i Stortinget).
Ringverknadane etter Vonen sitt livsverk vart synlege i samfunnet, i kraft av det ho sjølv utretta og gjennom myndiggjering av elevane hennar og livsvala desse tok.
Kvinneleg entreprenørar då og no
Vonen var ei føregangskvinne i tida ho levde i. Ho var ei av dei første kvinnene i Vestmannalaget, og gjennom sitt engasjement i Den Norske Turistforening ei av dei første kvinnene som nådde Galdhøpiggen.
Likevel vart den viktigaste livsoppgåva for Nikka å danne unge kvinner, slik at dei sjølv kunne ta riktige val for framtida. Med Nikka si rettleiing fekk mange kvinner ei tydlegare stemme. Trass i at vi i 2023 kan observere at det har skjedd store globale framsteg knytt til å betre grunnleggande, like rettigheiter mellom kjønna, som til dømes knytt til arbeidsdeltaking, ser vi framleis at menn er overrepresenterte som gründerar, og som leiarar generelt.
Innanfor entreprenørskap er dette eit felt som ikkje har haldt tritt med den positive trenden med aukande likestilling som vi observerer innan andre område.
Eit døme på ei som sleit med å skaffe kapital, var Sarah Blakely, grunnleggjaren av Shapewear-selskapet Spanx. Ho brukte over to år på å prøve å overtyde menn i bransjen om å investere. Medan shapewear i dag er ein millardmarknad, forstod ikkje investorane potensialet då Spanx vart lansert.
Tidlegare forsking har framheva at innovative idear ikkje vert fanga opp grunna kjønnsubalansen i risikokapitalmarknaden. I Noreg har ein også døme på tilsvarande, som Anita som fekk nei og atter nei frå det norske investormiljøet då ho satsa på gründerdraumen sin om å utvikle verdas mest intelligente babycall.
Inspirasjon frå dei som gjekk føre
Sitjande med ein kaffikopp i heimbygda mi, med utsikt mot bygget der Nikka Kvinnelege gründerar møter andre Vonen starta jenteskulen sin ein augustdag utfordringar enn menn når dei søker i 1869, tenkjer eg på at det knytt både risikokapital, sokalla venture capital-finan- inspirasjon og rom for ettertanke knytt siering. Ser ein til dømes til Ameri- til hennar livsverk. Til hennar innovative ka, der kvinner kontrollerer 40 prosent kvalitetar som vart så viktige for svaert av etablerte verksemder, fekk dei tilgang mange, men også til reell tilgang og tap til mindre enn 3 prosent av risikokapitalen. av moglegheiter. Gitt at kvinner ikkje har same tilgang
Ein treng ikkje reise langt vekk for å til føredøme av same kjønn som menn, sjå same biletet: Unconventional Ventures kan det vere mange «tapte Einstein-ar», (2022) rapporterer at i Norden fekk individ som ville ha skapt svaert verknadsfulle alle «mannlege lag» 88,2 prosent av all oppfinningar om dei hadde kapital i 2021 (96,9 prosent i Noreg), vore eksponerte for synlege føredøme kjønnsmessig «blanda lag» sikra seg 10,7 innan innovasjon i sine nabolag i barndommen. prosent, – og berre 1,1 prosent gjekk til
«kvinnelege lag». I pågåande studiar som Birgitte Karlstrøm,
Ein ser at det i Noreg ikkje er stort Tiril Marie Jansen og eg gjennomfører betre. Trass i at 30 prosent av verksemdene ved Universitetet i Stavanger, i 2015 vart etablerte av kvinner, sikra ser vi at gründerane møter utfordringar kvinner seg berre 4 prosent av risikokapitalen. med tilgang til risikokapital dersom dei ikkje allereie er medlem av investornettverket. Dette resulterer i ein resirkuleringseffekt som bidreg til å halde oppe kjønnsubalansen i bransjen.
Dessutan ser det ut til at mannlege eigenskapar vert favoriserte når kandidatar vert vurderte. Dermed er det ein fare for at ein går glipp av nye idear, som – om dei slepp til – kan skape store, positive ringverknadar i samfunnet.
Taparar i risikokapital-marknaden Får andre typar spørsmål
Internasjonal forsking syner at kvinnelege og mannlege gründerar vert stilte ulike spørsmål i screeningsprosessen, og at dei vert ulikt vurderte. Kvinnelege gründerar vert stilt førebyggande spørsmål (hovudsakleg om risiko), og mannlege gründerar vert stilt promoteringsfokuserte spørsmål (hovudsakleg om moglegheitene for skalering).
Trass i at 30 prosent av verksemdene i 2015 vart etablerte av kvinner, sikra kvinner seg berre 4 prosent av risikokapitalen.