Ukrainas kamp er vår kamp

KRIGEN: Jeg viser til Leiv Olsens svar om krigen i Ukraina. Jeg avslutter med dette debatten fra min side med dette:

FNs generalsekretaer sier tydelig at Ukraina har rett til å forsvare seg og at det er i samsvar med folkeretten at andre land forsyner dem med våpen. Han er altså ikke på linje med Olsen, for Olsen støtter ikke norsk våpenbistand til Ukraina.

Når det gjelder forhandlinger, må skjønner jeg ikke at Olsen kan finne en løsning i denne konteksten: Faktum er at Putin siden talen 22. februar 2022, ikke anerkjenner Ukraina som selvstendig land, og at Ukraina dermed er russisk territorium. Han vil ikke forhandle om retten til eget territorium med et «illegitimt ukrainsk naziststyre». Ukrainerne vil ikke forhandle vekk en cm av landet sitt inklusiv Krim.

Putin anerkjente Ukraina som et selvstendig land, inklusivt Krim, så lenge det var en prorussisk president i landet. Da demokratibevegelsen vant i februar 2014, og Ukraina fikk en president som med folkeflertallet i ryggen, ville søke medlemskap i EU og Nato, ble Ukraina erklaert som «russisk territorium» av

Putin. Det er ikke Nato sin våpenmakt Putin frykter. Han frykter det liberale demokratiet med frie valg, ytringsfrihet og respekt for menneskerettighetene skal true hans autoritaere styresett i Russland.

Det samme gjelder for Belarus. Krigen er ikke primaert en geopolitisk konflikt, men en kamp om samfunnssystem, en autoritaer stat eller et liberalt demokrati. Derfor gir Norge og stort sett hele Vesten, Ukraina våpen, utstyr og penger, for at det liberale demokratiet skal seire. Ukrainernes kamp er vår kamp.