Jeg er bedre enn deg – lover!

DRØSET: Dra til «Granca». Du blir et bedre menneske.

Jeg var i «Granca» da jeg oppdaget noe om meg selv som jeg egentlig alltid har visst. At jeg ikke liker andre mennesker. Jeg liker kun noen utvalgte få. Og i hvert fall ikke de på «Granca». Jeg liker dog å snakke dritt om alle som drar til «Granca». De som drar til en øy som faktisk ligger i Afrika, men blir sure hvis menyene ikke er på norsk. De som forventer Michelinservice på strandbaren som serverer fries og pasta i gugge til tre euro.

Drittkastingen var høydepunktet i ferien – omgivelsene var en konstant kilde til selvgodhet – smugness. Jeg og mannen var bedre, mer kultiverte og intelligente enn resten av turistene – jeg har for eksempel bare én trampstamp, har nylig lest en aktuell sakprosabok og eier ikke tunikaer.

Vi var kanskje nordmenn i «Granca», men vi var annerledes. Det var det vi sa til oss selv. Vi deltok ikke i koloniseringen – vi var bare på besøk. Vi tipset, smilte, var interessert i den ikke-eksisterende kulturen i Puerto Rico. «De lokale hater nok turistene, men liker nok oss. Vi er jo interessante». Himlet med øyene over fulle trøndere – sånn at servitører kunne se at slik er ikke vi. Herregud. Vi måtte til «Granca» for å innse hvor mange trøndere som faktisk eksisterer. Uansett. De småbrune tankene om epistokrati og ettbarnspolitikk har aldri vaert mer til stede hos undertegnede.

Samtidig foregikk det alltid en kamp. En jeg-er-bedre-enn-degtanke førte ofte til en men-jeg-erjo-her-jeg-og-tanke. Den indre rettferdiggjøringen som foregikk var utmattende. Derfor rakk vi aldri å reise til diverse museer, eller viktige historiske steder. Det er slitsomt å vaere bedre enn alle andre. Derfor var det greit at alt var tilrettelagt for «Granca». At det var kort vei til stranda. At vi fant et sted som serverte den tofuen jeg liker så godt – der gikk vi hele uken (servitørene sa vi var veldig hyggelige). At rødvinen var billig. At vi ikke trengte å sette oss inn i en helt ny kultur. At livet var enkelt. At vi følte oss som konger, og kunne se en annen vei hvis noen viste tegn til uhygge.

Ingenting var vårt problem. Vi hadde jo betalt godt for paradis, og vi var jo bare på besøk.